Tidlig på morgenen fredag 18. mars ble jordmor Lina Thingstad oppringt av organisasjonen Hands on Global, en veldedighetsorganisasjon hun har vært engasjert i de siste årene.
I andre enden satt en av organisasjonens medlemmer, på plass ved grensen til Ukraina i Romania. De ville at Thingstad skulle komme ned og hjelpe til så snart som mulig.
Men i en tid der koronafraværet er skyhøyt, var det vanskelig å bare pakke sammen og dra til Ukraina for jordmoren i Tromsø.
– Jeg hadde ingen tanker om at jeg skulle kunne reise på kort varsel. Alle vet jo hvordan bemanningssituasjonen er for tida, det er mye sykemeldinger og det er vanskelig å få tak i folk, sier Thingstad.
Thingstads kollega Kathrine Hågensen hadde jobbet nattevakt med henne, og overhørte samtalen.
– Det var som krigen kom inn på vaktrommet. Kan vi få henne til Ukraina litt raskere? spurte hun seg.
Jobber gratis
– Det er ingen som klarer å fikse en vikar på et blunk, forklarer Hågensen.
Hun forteller at det er mangel på jordmødre i Norge, og at de allerede sliter med å få dekket alle vaktene.
Løsningen ble å be kollegaene om hjelp.
Hågensen la ut en post i den interne Facebook-gruppen deres. Målet var å få dekket vaktene til Thingstad, uten at det innebar vaktbytte eller at de som tok over vakten fikk betalt.
– Responsen var enorm. Mange meldte seg, og de som ikke jobber som jordmødre spurte etter måter de kunne hjelpe, sier Hågensen.
Nesten tre uker med vakter er dekket. Nå er det bare én igjen, men hun satser på at noen melder seg for å ta den.
Alle vaktene er nattevakter, og Hågensen er imponert over hvor villige kollegaene er til å hjelpe.
– Det er én ting å gi penger, men de bruker faktisk tiden sin og jobber gratis for at Lina skal hjelpe til i Ukraina.
For at kollegaer som ikke er jordmødre skal få muligheten til å bidra, er det opprettet en spleis. Pengene skal Thingstad bruke til å kjøpe inn medisiner og annet som trengs i krigssonen.
– Jeg opprettet spleisen og la meg etter nattevakt. Da jeg våknet holdt jeg på å gå over ende. Det hadde kommet inn over 20.000 kroner, sier Hågensen.
Nå er beløpet på over 89.000 kroner – og stigende.
Minner om flere i krise
– Det er helt fantastisk å oppleve den støtten jeg har fått fra dem. At de har tatt vakter for meg og opprettet en spleis som har fått inn masse penger, sier Thingstad selv.
Hun har tidligere jobbet frivillig med flyktninger i blant annet Lesvos i Hellas, og i Bangladesh.
– Det er dette feriene har gått med til de siste årene, forteller hun.
Nå skal hun være en del av ett av få medisinske team som reiser inn i Ukraina, til byen Tsjernivtsi.
– Det er jo der behovet nå er størst, på grensa er det mange hjelpearbeidere.
Thingstad sier det er viktig å huske på at ukrainerne som har flyktet fra sine hjem står overfor en helt ny og skremmende situasjon.
– De er nok i sjokk og sorg, og har litt andre behov enn de som har vært på flukt i flere år, som jeg har mest erfaring med å jobbe med.
Som mange nordmenn, kjenner Thingstad på et behov for å hjelpe.
– Hvis man har vært ute og reist og sett den lidelsen som finnes rundt omkring, glemmer man det ikke.
Hun tror ikke det er veldig mange jordmødre i området.
– Man kan ikke hjelpe alle, men det å hjelpe noen få betyr faktisk utrolig mye for dem man hjelper.
Thingstad sier engasjementet for å hjelpe de berørte av krigen i Ukraina er fantastisk å se, men oppfordrer også til å huske at det er lignende forhold flere andre steder i verden.
– Vi må ikke glemme de andre som har vært på flukt og bodd i flyktningleirer i mange år. Også i det vi kaller våre nærområder i Europa, slik som i Hellas, sier hun.