Jobber gratis for hundekjørerdrømmen

Hopp til innhold

NRK treffer Ingvill Aasheim på morgentrening med hundene. Det er bare en av mange arbeidsoppgaver Ingvill gjør på hundegården i Langfjordbotn i Alta kommune.

– Når jeg allerede hadde vært her i et år var det ikke vanskelig å bli et år til. Jeg er utrolig glad i å dele hverdagen min med disse firbeinte, sier Aasheim.

Et år på folkehøgskole i Finnmark var ikke nok. Nå skal hun jobbe et år som en slags au pair, eller handler som det heter på fagspråket, for hundekjørerne Arne Karlstrøm og Marianne Skjøthaug.

Hverdagen består av hardt arbeid, trening, stelling av hunder, og en god del måking av hundebæsj. Det er det absolutt er verdt, mener Skjøthaug.

– Jeg får jo være her i dette utrolig fine landskapet og blant disse fine folkene og gjøre det jeg liker aller best, sier Aasheim.

Og det er å kjøre med hund. Likevel, et hundekjørerliv er ikke helt risikofritt.

Ikke uten risiko

– Jeg var jo handler her for Arne i 1993, ler kona Marianne før hun fortsetter: Det er farlige greier. Det er en stor sjanse for å ikke reise hjem igjen. Egentlig burde det være en advarsel her på hundegården: "Kanskje drar du aldri ", sier Skjøthaug.

Ekteparet Marianne Skjøthaug og Arne Karlstrøm driver både gården og kennelen i Langfjordbotn. De er gift og har to barn. Når Marianne kom til Finnmark for første gang i -93, trodde hun neppe hun skulle bli for alltid.

Både Marianne og Arne har satset aktivt på langdistanse hundekjøring. Marianne har blant annet en verdensmestertittel å skilte med. Da er det nødvendig med litt ekstra hjelp.

– Jeg tror det er helt essensielt. Vi hadde ikke orket å holde på hvis vi måtte gjort alle små og store ting alene, hver eneste dag, sier Skjøthaug.

Drømmen om Finnmarksløpet

I år er det Arnes tur til å kjøre det 1000 kilometer lange Finnmarksløpet. Han er ikke i tvil om at handler-hjelp fra unge som drømmer om å stå på sleden bidrar til rekruttering.

– Vi må prøve å legge våre krefter i det som utvikler hundene og sporten.

Akkurat den hundemøkkinga kan de nye og unge ta. De får lære hvordan det skal være på en ordentlig kennel og standarden det er på disse hundene, sier Karlstrøm.

Så spørs det om tilværelsen frister nok, etter et år i hundegården. Ingvill er fortsatt ikke helt sikker.

– Jeg må vel ta en utdannelse en eller annen gang, men jeg har en liten drøm om å ha min egen kennel med mine egne hunder. Kanskje til og med kjøre et løp en gang.

– Hvilket løp?

– Drømmen er Finnmarksløpet selvfølgelig. Det hadde vært utrolig morsomt.

Se bilder fra fjorårets Finnmarksløpet:

Fakta og kuriosa om Finnmarksløpet

Det første Finnmarksløpet ble arrangert i 1981, og er Europas lengste og nordligste hundeløp.
Det finnes et eget dopingregelverk for hundekjøring. Det er totalforbud mot anabole steroider, og det er heller ikke tillatt å bruke noe stoff, middel eller metode som kan undertrykke symptomer på sykdom eller skade på en hund. Hundene kan bli dopingtestet i Finnmarksløpet.
Til sammen er det 4768 hundepoter som legger i vei ut på Finnmarksvidda. For å skåne hundens poter har deltagerne med seg hundesokker. I alt har en hundekjører som kjører 1000 km med seg ca 500 sokker. Bare dette koster 6000 kr.
En hundekjører trener mellom 25-30 timer i uka i toppsesongen. I tillegg kommer stell og fòring hjemme i hundegården.
En hund i arbeid krever mellom 7000 og 9000 kilokalorier i døgnet. Dvs. at hver hund tar til seg mellom 50.000 og 100.000 kalorier i løpet av Finnmarksløpet. Det tilsvarer ca 22 liter cola, 2,2 kg mariekjeks (12pk) eller 1 kg rent fett!
En treningssesong starter i slutten av juli og varer til slutten av mars. Treningsmengden er størst i perioden fra midten av oktober og fram til Finnmarksløpet starter. Ved siden av dette har alle hundekjørere en jobb å ivareta. Dette betyr mange forsakelser i forhold til familie og venner, for døgnet har 24 timer for en hundekjører også.
En topptrent hund må regnes som en løpsatlèt og må behandles deretter. Ved siden av den trenings- og ernæringsmessige siden, trenger hundene oppmerksomhet og dressur som andre hunder. Den kan trenge massasje og annen individuell pleie. Det sier seg selv at dersom hunden skal ville arbeide for deg, må den behandles med respekt og kjærlighet.
En hundekjører sover i snitt to timer i døgnet under løp. Hundene sover og hviler langt mer på sjekkpunktene enn hundekjørerne.
Om lag 400 personer i arbeid under løpet. Alta Trekkhundklubb, som er arrangørklubben, har 20 hovedmedlemmer og 23 familiemedlemmer. Ni av disse skal kjøre løpet. Det betyr at Finnmarksløpet har mange venner stiller opp for at man skal kunne gjennomføre løpet.
En «handler» er en hjelpemann/kvinne som kjører følgebil gjennom hele løpet. En «handler» kan hjelpe kjøreren med personlige behov. Men det er strengt forbudt å yte noe som helst hjelp til hundene. Hvis handleren overtrer denne reglen blir spannet disket fra konkurransen.
De som kjører 1000 km bør ha rundt 25 hunder på sin kennel. Dette for å sikre rekruttering til spannet og for å kunne plukke ut de beste og raskeste til konkurransen. De som kjører 500 km bør ha 15 hunder i trening.
På sjekkpunktene får hundene mat, potestell, eventuell massasje. Deretter hviler hundene på halm lagt ut av arrangør. Hundekjøreren legger pledd over hver hund slik at den har det godt og varmt når den hviler. Hundene kan også få seg dekken under ekstrem kulde eller vind.
Hundenes ernæringsbehov er nøye studert og hundene fores med tørrfòr, slakteavfall, lammeavskjær, hvalkjøtt, laks, frysetørret vom og hundepølse. Det er viktig å ha en variert meny slik at hundene vil spise og ta til seg væske.
En hundekjører bruker mellom 100.000 – 150.000 kr. i året på hunder og utstyr for å stille til start i Finnmarksløpet. Det koster ca. 30.000 kr. for hundeslede og seletøy til et fullverdig spann.
Hundekjørere i åpen klasse yter 60 % av makspuls i seks døgn i strekk.
Temperaturen kan synke ned til under -40 °C i løpet av Finnmarksløpet
Hvert år premierer Finnmarksløpet den hundekjøreren som har tatt seg best av hundene sine under løpet. Denne prisen henger svært høyt blant hundekjørerne.