Jo tar over fotballtrøya til sin avdøde kompis: – Det er veldig ærefullt

En fredet drakt har fått nytt liv etter at fotballspiller Jo Nymo Matland begynte i Lyn i sommer. Ingen har brukt drakt nummer 8 etter at forrige eier, Bjørn Lidin Hansen, valgte å avslutte livet i 2016.

Jo Nymo Matland har fått ta over det fredede draktnummeret etter Bjørn Lidin Hansen, som døde i 2016.

Peter von Tangen-Jordan / NRK

Etter å ha vært gjennom en beintøff behandling for den sjeldne kreftsykdommen Ewing Sarkom, valgte fotballproffen Bjørn Lidin Hansen å avslutte livet i 2016.

I etterkant fredet Lyn drakten til Bjørn, og ingen har gått på banen med trøya med 8-tallet på ryggen – før nå.

Hans gamle venn og fotballveteran Jo Nymo Matland ble nemlig signert av Lyn i sommer, og har fått overta spillernummeret til kompisen.

– Fint og sårt

– Da jeg ble spurt om hvilket draktnummer jeg ønsker meg, og jeg spurte om hvilke som var ledige, kom jeg til å tenke på Bjørn. Og at kanskje det kunne være en mulighet å få spille med hans gamle draktnummer. Det har heldigvis både Lyn og Bjørn sin familie sagt ja til. Det er veldig ærefullt for meg å få lov å gjøre det, sier Matland til NRK.

Han synes først og fremst det er fint å få ta over drakten, men også litt sårt, fordi det får tankene tilbake på det som skjedde.

Det er fortsatt veldig trist og et lite sår i sjela på han selv – og mange andre som kjente Bjørn, sier han.

– Men det er først og fremst fint, og hyggelig og veldig hjelpsomt å kunne gi ham litt oppmerksomhet på den arenaen som han elsket aller mest – og det var å spille fotball. Det er en god følelse.

Peter Von Tangen-Jordan/NRK

Da Bjørn gikk bort, bodde og spilte Matland for klubben Antwerpen i Belgia. Han husker godt øyeblikket da han fikk den triste beskjeden.

– Det var som om det åpnet seg et hull i gulvet, et hull jeg falt ned i. Det var et stort sjokk og gjorde ordentlig vondt i hjertet.

Kan lære av historien

Fortsatt tenker han med jevne mellomrom på det som skjedde. Særlig saken der Bjørns bror Anders Lidin Hansen fortalte om hva broren gikk gjennom, gjorde inntrykk på Matland.

Bjørns bror Anders Lidin Hansen forklarte da til NRK at han og familien ønsker at det ikke bare fokuseres på det negative etter å ha blitt rammet av en slik krise.

Noen ganger kan det være en nødvendighet å trykke ned de vonde følelsene for å klare å fungere i hverdagen. Og for å få sove om natta, fortalte han.

– Ja, det tror jeg er helt avgjørende, sier Matland – og legger til at hans egen sorg ikke kan sammenlignes med det som familien til Bjørn har vært gjennom.

Matland har mange gode minner fra kameratens lune smil og smittende latter. Han mener man kan lære mye av Bjørns historie.

– Han var jo skrevet ut av sykehuset, kreftfri og per definisjon frisk. Det er så mye mer med en kreftbehandling enn bare behandlinga i seg selv, sier han.

Hedret av klubben sin

Da Bjørn fikk kreftdiagnosen, hang Lyn opp et banner på Bislett stadion som var laget av supporterklubben Bastionen.

Magnus Wattne satt i supporterklubbens styre den gangen, og synes det er en fin gest å gi spillernummeret videre til kameraten Matland.

– I utgangspunktet sa man at den drakta skal ikke brukes mer. Men når det er venn av han, og med den konteksten som er der, synes jeg det er fint. Hvem som helst kunne ikke ha båret den, sier han.

Klubben ga Bjørn en ny kontrakt da han ble syk, med mål om at han skulle spille igjen etterpå. Og det gjorde han, så vidt.

Trøya til Bjørn Lidin Hansen hang på stadion mens han var kreftsjuk.

Da Bjørn Lidin Hansen ble rammet av kreft, ble han støttet opp om av Lyn-fansen, og trøya ble hengende på Bislett stadion.

Foto: Lyn1896.no

– Han var jo en veldig snill og lun fyr utenfor banen, ikke den som skrek høyest i forsamlinger. En fyr det var umulig å ha noe imot, men en råtass på fotballbanen, forteller Wattne.

– Det er jo akkurat sånn man vil at fotballspillere skal være. Jeg tror supporterne fortsatt husker og tenker mye på ham.

Magnus Wattne, supporter, tidligere daglig leder og leder for Bastionen.

– Jeg satt selv i styret i Bastionen de to årene, etter at vi fikk vite om kreften til Bjørn. Vi ønsket å vise at vi tenkte på han og hjelpe han til å komme tilbake. Etter at han døde ble vi enige med moren hans om å ha banneret med videre for å hedre han, forteller han.

– Bjørn lever videre

Bjørns mor, Ewa Lidin Hansen, sier det har vært fint å høre hva Jo har sagt om å ta over drakten til sønnen.

Etter at han gikk bort, har det for alvor gått opp for henne hvor mye kjærlighet som bor i fotballmiljøet i Tromsø, hvor både Bjørn og Jo spilte i en rekke ulike klubber gjennom oppveksten.

Bjørn og mamma flytter ut

Bjørn Lidin Hansen og mamma Ewa.

Foto: Privat

– Det at guttene i miljøet hadde et slikt samhold også utenfor banen er fint å se. De hadde et samhold og en kjærlighet til hverandre, også utenfor fotballen. Det er jo ingen selvfølge at de skulle ha det, sier hun.

– Jeg er glad for at han ikke blir glemt, han lever liksom videre gjennom alle disse historiene fra folk.

Hun tror Bjørn ville ha satt pris på det.