Har du hørt om rømmekollinger?

– Her på landet hadde jo alle tre-fire melkekyr, og rømmekolle var fast sommermat, forteller Torbjørn Joki.

Sammen med kunstneren Eva Bakkeslett er Joki på jakt etter den tapte rømmekolla.

Torbjørn Joki er pensjonert gartner og bonde, og har vokst opp med rømmekolle. Hjembygda Vestre Jakobselv i Finnmark var hovedleverandør av rømmekolle til byborgerne i Vadsø.

– Om sommeren spiste vi speket laks og hadde svært ofte rømmekolle til dessert. Derfor ble vi kalt for rømmekollinger, forteller Torbjørn Joki.

Siden han sluttet med melkekyr har han stadig vendt tilbake til drømmer om den tradisjonsrike desserten.

Håpet er å gi rømmekolla, som mange laget hjemme på kjøkkenet, en ny storhetstid.

• Les også: Ungdom har sluttet å drikke melk
• Les også: – Samer og finner tåler ikke melk

Fikk sponset 20 liter melk

– Vi håper å gi en smak til de yngre, og at den skal skape en bru mellom generasjonene, sier Bakkeslett.

Det å hente noe frem fra glemselen, eller på nytt fremstille noe kjent man har glemt betydningen av, er noe Eva Bakkeslett ofte jobber med på en kunstnerisk måte.

På sine befaringer rundt i Finnmark har hun jaktet på en gammel tette. Og i Pasvik, hos Ovidia Kurthi, lyktes hun nesten. Men bare nesten, for den gamle tetta til Kurthi ble ødelagt etter et langt liv.

Tettemelken er nemlig selve grunnlaget for rømmekolla. Det er den som får den til å stivne og surne på den rette måten.

I sommer har Torbjørn Joki derfor satt i gang et forsøk med tettegress for å klare å lage produktet som skal starte prosessen - som gjør at det igjen blir rømmekolle.

– Jeg fikk sponset 20 liter fersk melk av en bonde, som jeg så har forsøkt å legge tettegress i. Det gjør at melken stivnet. Men det er en prosess å lage skikkelig tette, forteller Joki.

Deretter må melken renses flere ganger, og Joki har noen runder igjen før forsøkene kan avsluttes.

• Les også: Her er melka dyrere enn øl
• Les også: Melkeproduksjonen må firedobles

– Folk blir glad av rømmekolle

Eva Bakkeslett forteller at rømmekolla hadde et omsorgsperspektiv med seg. Folk delte tette, du måtte gi til folk som manglet. Det var et slags lim i samfunnet.

– Folk blir så glade av å snakke om rømmekolle, for den har så sterke røtter hos folk. Derfor er dette et svært hyggelig prosjekt forteller Bakkeslett.

Hun vil fortsette å reise rundt i Finnmark for å snakke om den gammeldagse retten.

– Hvis det er noen som har bilder, kanskje av favorittkua, rømmekollebutter, vasking av utstyr eller fra produksjon av rømmekolle, så hadde jeg blitt svært glad for å få se på de, sier Bakkeslett,

Alt det Eva Bakkeslett og Torbjørn Joki klarer å finne ut om rømmekolla, om produksjonen, historiene de får høre, bildene de samler, skal presenteres på Barens Spektakel i Kirkenes februar.