– Når du klipper navlestrengen på en iraner, så ønsker du at du har fått en kommende doktor eller ingeniør. I Iran ønsker alle sine barn å få høyere utdanning, man vokser opp med den ambisjonen fra man er baby, sier Charani.
Han jobber som lege ved sykehuset i Hammerfest. Charani kom til Finnmark for 18 år siden og har siden fått kone og barn.
Som NRK omtalte søndag har Hammerfest tatt imot et stort antall innvandrere gjennomårene, og har langt på vei lyktes med integreringen.
– Statusjag
Charani tror iranernes jag etter utdanning og status ved siden av ønsket om å vise at de er ordentlige folk, gjør at mange av dem lykkes med integreringen i Norge.
– Mange iranere vil vise at de er vanlige folk. De har flyktet fra regimet, men så kommer de til Europa og får likevel vite at «du tilhører jo disse fundamentalistene». Det tror jeg vekker et fighterinstinkt, og jeg tror det er veldig viktig for iranere å vise at de har tilpasningsmuligheter når de kommer til vesten, sier Charani.
56,6 prosent av iranere i Norge er sysselsatt i 4. kvartal i 2014, ifølge Statitsisk sentralbyrås (SSB) statistikk for sysselsetting. Blant muslimske land er dette tallet er høyrene enn det sekulære nabolandet Tyrkia, men lavere enn Bosnia-Hercigovina, som ligger på topp.
Seniorforsker Lars Østby ved SSB sier nasjonaliteter som har best forutsetning for en vellykket integrering i Norge, er de landene som lenge har hatt et velfungerende utdanningssystem. Her er Iran blant de ledende i Midtøsten.
– Folk fra Iran greier seg godt hvis man regner integrering som deltagelse i arbeid eller utdanning, sier han.
Kvinner i jobb
Iran er kanskje blant mange kjent som et land med et reaksjonært og teokratisk presteskap, men landet har også lange utdanningstradisjoner.
Ifølge Wikipedia-artikkelen «Education in Iran» var det i 2013 4,5 millioner universitetsstudenter blant Irans 75 millioner innbyggere. Over 60 prosent av studentene var i 2012 kvinner.
– Iranske kvinner har veldig høy utdanning og tilsvarende høyere sysselsetting i det norske samfunn enn kvinner fra flere andre land, sier Østby.
53,3 prosent av kvinnene fra Iran var i jobb i Norge i 4. kvartal i fjor.
Bachelor-kebab
Charani kom ikke til Norge som flyktning, men på grunn av jobb. Familien besøker Iran årlig, og er positiv til deler av utviklingen i landet.
– Det er universiteter eller høyskoler nesten på hvert gatehjørne i Iran. Nesten alle 25-åringer har en bachelor eller mastergrad. Bare du skal selge kebab på gata må du ha en bachelor, smiler Charani.