I dag er det over 20.000 internasjonale studenter i Norge. Mange av dem kommer seg ikke hjem på juleferie i år, men må bli i studiebyene sine.
I en av de internasjonale klassene ved UiT Norges arktiske universitet er det kun 2 av 22 studenter som får feiret jul med familien.
Vi har snakket med tre av UiT-studentene som i år skal feire jul i Norge, flere tusen kilometer unna sine nærmeste.
– Første julen foreldrene mine er alene
Clément Ar Dily (25) har studert i Alta i tre år, men han har alltid dratt hjem om sommeren og til jul. Sånn ble det ikke i år.
– Både moren og bestemoren min er i risikogruppen, så å reise hjem til Frankrike ville vært veldig uansvarlig av meg.
Dily elsker julen. Alt fra dekorasjonene til maten og samholdet. Dette blir hans første jul uten familien og sine vante juletradisjoner med paté av and, kastanjer og masse god vin.
– Foreldrene mine tar det veldig tungt. Dette blir deres første jul på 25 år hvor broren min og jeg ikke er hjemme, sier Dily.
Dily ser på seg selv som en selvstendig fyr, men han merker at ett år fra familie og venner er lenge.
– Når folk ikke ser deg regelmessig, begynner de nesten å glemme deg, sier han.
- Les også:
Julefeiring på soverommet
Ranjith Kalewar (24) har heller ikke sett familien sin på lang tid. Sist han klemte moren sin, var sommeren 2019.
– Jeg skulle reist hjem til India nå i desember, men jeg tror ikke jeg hadde fått kommet tilbake til Norge om jeg hadde gjort det, sier han.
I India er det nå nesten 10 millioner koronatilfeller. Kalewar sier befolkningen ikke følger de anbefalte restriksjonene. Han håper likevel han får dratt hjem i februar eller mars, men han vet at det heller ikke er en selvfølge.
Julen i fjor tilbrakte Kalewar så å si helt alene. Det var tungt. Han synes allerede at mørketiden er vanskelig. Derfor gruer han seg til helligdagene også i år.
– Da jeg gikk en tur i sentrum i fjor, var det ingen mennesker der, og alle butikker var stengt. Jeg tenkte for meg selv: «Er jeg den eneste igjen i hele byen?»
Heldigvis ble Kalewar invitert hjem til en venn på julaften i fjor jul. Her fikk han servert engelsk julemat. Men denne vennen ble ferdig med studiene i Alta i vår. Derfor er Kalewar redd for at han må sitte alene på sitt 12 kvadratmeter soverom i år.
Liker ribbe og norsk julemat
Nguyễn Linh Chi fra Vietnam ble også overrasket over hvor folketom Alta var i fjor jul. For henne ble redningen på julefeiringen frikirken.
– I Norge er julen veldig privat og familiær. Likevel ble jeg invitert hjem til noen fra frikirken her i Alta. Vi spiste norsk julemat, ribbe, som jeg synes er veldig godt, og åpnet gaver. I år skal jeg prøve å samle noen venner og gjøre det samme, sier hun.
I Vietnam feirer de ikke jul på samme måte som i Norge. Det er kanskje litt juledekorasjon i gatene, men det er stort sett det. Likevel kjenner Chi at hun savner familie og venner litt ekstra i juletiden.
Ranjith Kalewar smakte også på norsk julemat for første gang i fjor.
– Jeg liker brød med laks, men ellers tror jeg at jeg holder meg til indisk mat, ler han.
– Vi håper de som blir igjen, får en fin jul
Skjalg Myrhaug (25) og hans kollegaer i studentenes velferdsorganisasjon Samskipnaden skjønte tidlig at flere utenlandske studenter var tvunget til å feire høytiden i studentbyen sin. Derfor har de i år satt opp et juleprogram gjennom hele desember.
– Vi har en internasjonal klasse ved UiT der kun 2 av 22 studenter velger å dra hjem til jul. Det er viktig å ha et tilbud til de 20 som blir igjen her. Vi ønsker at de ikke skal føle seg ensomme i julen.
Mange av de internasjonale studentene synes det er tungt å skulle feire jul uten familiene sine, forteller Myrhaug.
– Om de skal hjem og tilbake hit, må de betalte for karantenehotell i tillegg til reisen. De har ikke nødvendigvis samme stipendordning som norske studenter, så for dem blir det ekstra dyrt, sier han.
Juleprogrammet som nå har blitt satt opp, består av en rekke juleaktiviteter og julemåltider.
– Vi håper de som blir igjen her, får en fin jul, sier Myrhaug.
Clément Ar Dily og Ranjith Kalewar skal prøve å få med seg det de kan av arrangementer.
– Det blir ikke familien, maten eller dekorasjonene jeg kanskje er vant til, men til syvende og sist er det samholdet som er viktigst ved julen, sier Dily.
- Les også: