I disse dager vurderer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 43 områder som kan være aktuelle for vindkraftutbygging. Kommunene er bedt om innspill. Noen protesterer, mens andre er positive.
Øivind Anti Nilsen, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på NHH, mener det økonomiske argumentet som enkelte vindmølleforkjempere bruker, ikke holder.
Ei heller argumentet om at vindkraft skaper faste arbeidsplasser i kommunene og mange gjestedøgn på hotellene, eller at anleggsfasen gir store effekter for lokale bedrifter.
– For kommunene betyr vindkraftutbygging økonomisk ingen ting, sier Nilsen til NRK.
Bakgrunnen for uttalelsen er forskningen han har gjort gjennom forskergruppen Centre for Business Economics (CBE) ved Norges Handelshøyskole (NHH).
I forskningsstudien «The Local Economic Impact of Wind Power Deployment», ser Nilsen og kollegaen Nils May på lokale økonomiske effekter av vindmølleutbygging. I studien tester de hvilke effekter vindmøller har hatt for tyske kommuner.
Flere store vindkraftutbygginger
Også i Norge satses det stort på vindkraftutbygging. Nilsen mener studien kan overføres til norske forhold.
Blant annet i Kattfjorden på Kvaløya i Tromsø kommune er byggingen av et større vindmøllepark med 67 vindturbiner i gang. Anlegget skal etter planen forsyne over 40.000 husstander med strøm i året, fra og med 2019.
Det er det tyske selskapet Siemens og et tysk pensjonsfond som står bak prosjektet.
I Fosen i Trøndelag er Fosen Vind DA i gang med det som i 2020 skal bli Europas største landbaserte vindkraftverk, med seks vindparker og totalt 276 turbiner. Det er investert totalt 11 milliarder kroner, og parkene vil gi strøm til rundt 170.000 husstander.
Fosen Vind DA eies av kraftselskapene Trønderenergi og Statkraft, samt det europeiske investorkonsortiet Nordic Wind Power DA.
- Les også: FN kan stanse vindkraft på Fosen
– Kommuner vil være med på det grønne skiftet
– Dette er moderne samfunn hvor alternativ bruk av områdene er relativt begrenset. Dermed påstår jeg at dette funnene i Tyskland er lett overførbart til norske forhold.
– Hvis kommuner ikke tjener penger på ei slik utbygging. Hvorfor sier de da ja til å bygge anlegg?
– Det var også spørsmålet vi stilte oss. Mange mener det ikke er pent og at det lager bråk. Jeg tror kommunene vil være med på det grønne skiftet. Det synes jeg er helt ærlig, men jeg synes ikke man skal bruke argumentet om at dette blir det mye penger av.
– Utrolig stor verdiskapning i Fitjar
– Jeg er ikke enig i konklusjonen fra Nilsen. Og for Fitjar kommune, som har et stort vindkraftanlegg, så har vi fått utrolig stor verdiskapning. Jeg kan ikke tenkte meg hvordan det har vært i Fitjar uten inntektene fra vindkraft, sier Fitjar-ordfører Wenche Tislevoll (H) til NRK.
Tislevoll uttaler seg både på vegne av kommunen med sine rundt 3000 innbyggere og interesseorganisasjonen Landssammenslutninga for norske vindkraftkommuner (LNVK). Organisasjonen representerer 49 norske kommuner.
For Fitjars del anslår ordføreren at næringen gir rundt 20 millioner kroner i verdiskapning i lokalsamfunnet årlig, hvorav 11 millioner er skatteinntekter direkte fra vindmølleparker.
I tillegg kommer blant annet inntekter til grunneiere, 10 arbeidsplasser, vedlikeholdsoppdrag til lokale entreprenører, samt hotellovernattinger og lokal handel.
– Flere ulemper enn fordeler
I Flora kommune lenger nord, i Sogn og Fjordane, er lokalpolitiker Stein Malkenes (MDG) langt mindre entusiastisk.
– Norge reduserer seg selv til en ressurskoloni der vi gir bort våre naturressurser til utenlandske investorer og sitter tilbake med alle ulempene og noen knapper og glansbilder, sier han.
Han viser til at verdens største investeringsfond, BlackRock, kjøpte opp Guleslettene vindkraftverk fire dager etter at vindkraftverket var godkjent.
BlackRock vil ifølge Malkenes etter 15 år ha tjent én milliard kroner bare på utbytte av grønne sertifikater som alle innbyggere og bedrifter i Norge finansierer over strømregningen.
– Det lokalsamfunnet får tilbake er et fåtall millioner i eiendomsskatt i samme periode, et ødelagt fjell- og turområde og 15 ødelagte kystvassdrag.
Naturressursskatt
Hvis Norge skal være med på det grønne skiftet, mener professor Nilsen at vind er det eneste virkelig gode alternativet, ved siden av vannkraft.
En løsning på kommunenes lave inntekter fra vind, er ifølge forskeren og professoren å innføre naturressursskatt, etter modell fra vannkraften. Vannkraftprodusenter betaler i dag 1,3 øre/kWh i naturressursskatt til de lokalsamfunnene som avstår sine naturressurser.
Det er noe vindkraftkommunene har jobbet med i flere år.
– Det er ingen lovbestemt ytelse til vertskommunene i dag. Det vi kan få inntekter på i dag er eiendomsskatt på turbiner. I tillegg kan man ha en egen avtale, som i Fitjar. Uansett hva som skjer med loven om eiendomsskatt, så skal vi ha en inntekt tilsvarende syv promille av verdien på vindmøllene, sier Wenche Tislevoll.
