Insektjakt skal gi ny kunnskap om arktiske insekter

Denne sommeren fanges det tusenvis av arktiske insektarter. Målet er å lære mer om hvordan klimaendringer påvirker insektsamfunn.

Insektsforsker Tommi Nyman

Tommi Nyman ved NIBIO Svanhovd i Finnmark, forsker på arktiske insekter og hvordan klimaendringene påvirker dem.

Foto: Sidsel Vik / NRK

– Her har sommerfugl, fluer og veps gått i fella siden sist vi tømte den, sier forsker Tommi Nyman og viser frem en boks med insekter som flyter i teknisk sprit.

Siden juni har Nyman og to studenter vært på insektjakt på Varangerhalvøya i Finnmark. I et område med skog og høyfjell har de plassert 40 insektfeller. I fellene som tømmes jevnlig, mener forskeren han finner flere hundre forskjellige arter insekter.

– Vi har lite kunnskap om de forskjellige insektartene som finnes i arktiske strøk. Derfor samler vi nå inn så mange arter som mulig. Insektene blir artsbestemt ved hjelp DNA-strekkoding, og alt samles i artsdatabanken som er en nasjonal kunnskapsbank, sier Tommi Nyman.

Forsker på insekter på Varangerhalvøya

Feltassistenter Erkka Laine hjelper til med innsamlingen av arktiske insekter og blomster.

Foto: Tommi Nyman / privat

Insektforskeren jobber til daglig ved Norsk institutt for bioøkonomi på Svanhovd i Sør- Varanger. Dette prosjektet skal gi mer kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker de arktiske insektene. Identifiseringen av dem ved hjelp av DNA, skal gjøre overvåkingen av artene lettere.

– Senere kan vi sammenlikne hvordan insektsamfunn forandres med klimaforandringene, sier insektforskeren.

Insektsforsker Tommi Nyman

Insektfellene de bruker på Varangerhalvøya i Finnmark kalles Malaisefeller, etter oppfinneren René Malaise.

Foto: Sidsel Vik / NRK

Vil finne ut hvilken oppgave hver insektart har

Insektfellene er plassert i vidt forskjellige natur, fra frodig bjørkeskog til tett vierkratt og karrig høyfjellsvegetasjon.

– Når plantesamfunnet forandres, påvirker det også insektsamfunnet, derfor må vi ha insektfeller i forskjellig natur og klima, sier Tommi Nyman.

Men forskerne vil vite mer enn hvilke arter som finnes. De vil finne ut hva insektene spiser og hvordan de lever. Hensikten er å forstå hva de driver med, og hvilken rolle de har i insektsamfunnet de lever i.

Nyman sier insektene er med på å holde naturen i balanse. De store larveutbrudd i nord, med tusenvis av mål med død bjørkeskog, er eksempler på hva som skjer når det blir ubalanse i naturen.

Frostmålere

Frostmåleren er en sørlig art. Larvene er mer altetende enn de tidligere lauvmakk-artene som har herjet i nord. Den kan skade både skog og fjellvidder.

Foto: Ole Petter Vindstad / Norges Arktiske Universitet/UiT

Alle insektene har sin oppgave. Noen lever av blader og blomster, andre er parasitter og holder de bladspisende insektene i sjakk så de ikke spiser for mye. Hvis det ikke fantes parasittisk veps, ville vi ikke ha en grønn verden. Det ville blitt kaos, sier Tommi Nyman

Hvis klimaendringer fører til at nye plantespisende arter trekker nordover og trives her, kan det bli kaos.

– Hvis disse insektene flytter seg raskere enn fienden eller parasittene sine, da kan det bli store larveutbrudd. Flere av sommerfugl-larvene som har herjet i Finnmark, er sørlige arter, sier Nyman.

Blomsterflue

Dette er ikke en bie eller veps, men en blomsterflue. De gjør en stor jobb med å pollinerer multeblomster.

Foto: Tommi Nyman / privat

Ikke bare bier og humler som pollinerer blomstene

Arbeidet med å samle inn insekter og planter har også lært forskerne at det ikke bare er humler og bier som gjør jobben med å pollinere blomster. I arktiske områder er fluene svært viktige.

Innsamlingen av vierblomster og multeblomster, viser at fluer var i flertall som pollinerer av disse blomstene.

– Vi tenker ikke ofte over at fluene også gjør en kjempeinnsats for å pollinere plantene våre. Men innsamling av vier og multeblomster viser at i nord gjør fluene en stor jobb her, sier Tommi Nyman.

Nyheter fra Troms og Finnmark