Dyrevernere i USA sender melding om at hun er en rablende psykopat. I jegermiljøer her hjemme blir bildene tatt imot på en helt annen måte.
– Jeg etterstreber å lage bilder som er ekte, sier Ingerid Jordal fra Voss. Hun har fotografutdanning fra England og jobber som fotograf og journalist. Prosjektet «She hunts» blir nå stilt ut i Vadsø, før det skal videre til en rekke steder i Sør-Norge.
Jaktbilder blir vanligvis tatt av folk på innsiden, sier Jordal: Bildene skal fremme jakta eller selge våpen og utstyr. Det skal se fint ut.
Selv er hun ikke interessert i å pynte på saken.
– Det er en del døde dyr, det er en del blod, det er ikke oppstilt. Jeg rydder ikke vekk innvoller fra en slakteplass for at det skal se fint ut. Det vet jeg at man ofte gjør når man tar bilder av troféjakt, for eksempel. Men det er ikke jeg opptatt av, så jeg tror bildene mine blir mer rå og upolerte.
Mia fra Vadsø har skutt og slaktet sin første elg, og er utslitt etter en hard dag. – Det jeg liker med bildet er at det ikke er helt åpenbart hva det er. Men det er nok til å bli interessert, sier fotograf Ingerid Jordal.
Foto: Ingerid JordalFeminin krasj
Inspirasjonen til prosjekt kom da Jordal så et bilde av en venninne med en nyskutt rein på Hardangervidda.
– Hun står litt karslig med beina fra hverandre, skrever over den svære bukken, holder i geviret og gliser skikkelig. Det er surt vær; litt barskt og maskulint. Og så er hun høygravid på bildet.
Det var noe som skurret, og Jordal ville utforske det temaet
– Det handler om liv og død. Hun som skulle gi et liv, hadde nettopp tatt et liv. Det er derfor folk har jaktet i uminnelige tider: for å skaffe mat til seg og familien.
Fotografen peker på et bilde der slanke kvinnearmer med pianofingre roter rundt i vomma på en elg. Hun elsker de feminine bevegelsene i en tradisjonelt maskulin aktivitet.
– Jeg håper jo at det kan være med på å utfordre kjønnsroller og oppfatninger av hvem som er i utmarka. Er det sånn at menn jakter og kvinner plukker bær fremdeles? Det handler om instinkter, og jaktinstinktet tror jeg er like sterkt hos kvinner som hos menn.
Delt respons
Bildene er allerede utstilt i Finland. Mange er vist på Instagram, og deler av serien har vært på trykk i Dagbladet og Klassekampen.
– Bildene til Jordal forteller så lite, men så mye på samme tid. De vekker så mange assosiasjoner og følelser, sier Velaug Hobbelstad Sælid, featureredaktør i Klassekampen.
– Vi syntes også det var spennende at det bryter med stereotypier. Dette er jo et klassisk mannsområde, men som her er tatt over av kvinner, sier Sælid.
Noen av bildene finnes også på Instagram. Det er særlig der avskyen kommer til uttrykk.
– Jeg har hatt en del amerikanske veganere som legger ut hatmeldinger. De er fra en helt annen virkelighet, sier Jordal.
– De tror det handler om at man er blodtørstig og ond.
– Det er tydelig at folk har lyst til å se ekte bilder, ikke bare glossy bilder av jakt, sier Ingerid Jordal om responsen hun har fått på bildene sine.
Foto: NRKSelv er hun langt fra noen jaktmotstander, men hun har heller ikke som mål å forsvare jakta overfor dem som er imot.
– Jeg prøver bare å utforske et tema som er visuelt veldig spennende.
Ukjent norsk jaktkultur
Responsen fra utlandet tyder på at de færreste forstår den norske jaktkulturen.
– Den er veldig unik. Det er en hvermannsjakt; det er ikke noe for overklassen eller de rike. Det er tydelig at dette er veldig eksotisk for utenlandske fotografer, sier Jordal. Hun siterer en fransk bilderedaktør:
«Hva er det de driver med? Hvorfor går damer rundt og gjør dette? Bor de ute i skogen hele året? Lever de av å drepe dyr?»
Ingerid Jordal har fotografert kvinnelige jegere i alderen 28 til 91 år gjennom en årrekke. Jaktlaget Tikka fra Vadsø har hun fulgt i fire år.
Foto: Ingerid Jordal– Hun forsto ingenting av det. Men det var interessant, så da tenker jeg at det kanskje er et publikum der ute.
Jordal håper det blir bok av prosjektet. Et forlag i Tyskland har signert avtalen, men det henger på støtte fra Kulturrådet og andre.
Utstillingen hennes skal videre fra Vadsø til Voss og Oslo, forhåpentlig også Bergen og flere andre steder, og så på Norsk Skogmuseum i Elverum neste jaktsesong.
På jakt igjen
Jordal skal dra rett fra utstillingsåpningen til en ny elgjakt med laget Tikka fra Vadsø, som hun har fulgt i fire år.
Å fotografere jakt er slitsomt – og en ekstrem tålmodighetsprøve. Man er kald og våt og vil egentlig bare dra hjem.
– Men med en gang det skjer noe, så glemmer du alt. Jegerne sier akkurat det samme. De sitter inne i en fjellduk og bannes og plages og synes det er helt pyton. Men de fortsetter å gjøre det likevel. Så det er et eller annet som trigger dem.
