Altaværingen er avhengig av rullestol. I vinter har mye snø skapt utfordringer for tiden hun har til rådighet med sine assistenter.
– Det som er problematisk er at assistentene mine må buke tida på å måke snø, eller bare være med meg fordi framkommeligheten ikke er så god, sier Svenning.
Dermed blir det færre timer til et sosialt liv med blant annet familie og venner.
– En ting er brøytinga her hjemme, men hvor som helst andre steder er det ikke nødvendigvis så godt brøyta. Og hvis jeg da ikke har nok timer til å ta med meg en assistent, er det fort gjort å bli stående fast, sier hun.
Ønsker flere timer
Inger Svenning syns ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, BPA, ikke blir det verktøyet det er ment å være for å leve et selvstendig liv. Hun mener assistenttimene blir for få og må økes for alle de som har behov for hjelp.
– Da må holdningen i Kommune-Norge endres. Mange kommuner er flinke, men det er enda flere som ikke er flinke nok. Mange får ikke timer nok til å leve det livet man gjerne vil. Det blir bare nok til å eksistere. Og det er det mange eksempler på rundtom i Norge, sier hun.
Inger Svenning er også styremedlem i handikapforbundet i Nord-Norge. Hun ønsker flere timer med brukerstyrt personlig assistanse for å leve et aktivt liv.
Foto: May-Helen Simonsen / NRKDekker ikke behovet
Kommunalleder for helse og sosial i Alta kommune, John Helland, sier de har et bedre tilbud enn tidligere til de som trenger assistanse.
– Men behovet er større enn det vi har midler til, erkjenner han.
I Alta og i mange andre norske kommuner mener man det ikke er nok penger til å dekke behovet i BPA-ordningen. John Helland er kommunalleder for helse og sosial i Alta kommune.
Foto: May-Helen Simonsen / NRKHan gir dermed Inger Svenning svært lite håp om flere assistenttimer.
– Det vil alltid være sånn at vi må gjøre konkrete vurderinger, og det er mange som opplever at de skulle hatt flere assistenttimer, sier han.
Helland forklarer at det ofte er slik innafor helse og omsorg at mange syntes de skulle hatt flere timer med en assistent til rådighet.
– Men de vurderingene som er gjort er på bakgrunn av en kartlegging av medisinsk tilstand og ikke minst samtale med brukerne selv. Men vi vet jo at ting kan forandre seg og at vi må foreta nye vurderinger. Dette er jo ikke statisk, sier han.
– Stor fantasi i kommunene
Generalsekretær Hedvig Ekberg i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) kjenner seg igjen i Inger Svennings beskrivelse. Hun sier kommunene ofte har stor fantasi når de skal begrunne avslag på søknad om tilstrekkelig brukerstyrt assistanse.
Hedvig Ekberg er generalsekretær i Norsk forbund for utviklingshemmede, mener kommunene ikke har blitt bedre, tross tiltak fra staten.
Foto: NFU– Kommunene forsøker stadig å begrense ordningen og vi ser ingen bedring, sier hun.
Ekberg legger til at kommunenes saksbehandling heller ikke har blitt bedre, etter at Helse- og sosialdepartementet for to år siden sendte brev til landets kommuner fordi ordningen ikke fungerte godt nok.
– Det er mange kommuner som ikke innfrir brukerstyrt assistanse, selv om vilkårene er oppfylt. Dette innebærer også at mange av de vi har bistått i klagesaker har fått medhold hos fylkesmannen, sier hun.
NFU hadde i fjor 48 ulike saker til behandling som alle handlet om brukerstyrt personlig assistanse. 13 av disse gjaldt klager til Fylkesmannen eller Sivilombudsmannen.
