«Okkupant» får ingen erstatning for Lyngsalpan

Ingunn Rivertz Vatne i Lyngen fikk ikke medhold i at hun har tapt på opprettelse av Lyngsalpan landskapsvernområde. Men skjønnsretten tok ikke stilling til den vanskelige biten av saken: Eier hun Lyngsalpene eller ikke?

Lyngsalpan

Høyfjellet i Lyngen er okkupert av meg, sier Ingunn Rivertz Vatne som ikke fikk medhold i retten om erstatning for tap på grunn av opprettelse av landskapsvernområde

Foto: Inghild Eriksen / NRK

Det var en noe spesiell skjønnsak Nord-Troms tingretten hadde oppe til behandling sist i august.

I skjønnssaken kom det fram at Ingunn Rivertz Vatne, som tidligere har hevdet at hun eier høyfjellet i Lyngen, nå hevder å ha okkupert fjellene sammen med sine foreldre.

Ingen planer eksisterte

Vatne krevde i rettsaken erstatning for framtidige tiltak hun ville gjennomføre i Lyngsalpan i forbindelse med planer om et såkalt senter for helheltlig helse. Hun mener hun taper penger fordi hun blant annet ikke får bygge hytter som kan brukes i forbindelse med sentret.

I dag falt dommen. Den sier at Vatne ikke har krav på erstatning fordi hun ikke drev inntektsbringende virksomhet i området da landskapsvernområdet ble opprettet. For å få slik erstatning må planene være satt i verk ved det tidspunkt vernevedtaket fattes. Det har ikke vært tilfelle i denne saken, mener retten.

Advokat Gunnar Nerdrum og Ingunn Rivertz Vatne

Ingunn Rivertz Vatne hevder sammen med sin advokat Gunnar Nedrum at hun har okkupert høyfjellet i Lyngen

Foto: Laila / NRK

Tar ikke stilling til om hun eier fjellene

For Vatne og hennes advokat Gunnar Nerdrum var denne skjønnssaken en gyllen anledning til å få tatt opp spørsmålet om eierskap til høyfjellene. Vatne har lenge hevdet hun eier høyfjellet i Lyngen, men hun har ikke kunnet vise til papirer for å bevise det.

Men retten unnlot å ta stilling til om dette.

I dommen heter det:

«Det er for øvrig rettens syn at Vatne heller ikke ut fra alminnelige rettsgrunnsetninger ville hatt krav på erstatning. At hun etter disse grunnsetninger ville hatt krav på å få erstattet en verdidifferanse med og uten vern (på den grunn hun evt. eier innenfor verneområdet) er ikke ritkig. Landskapsvernet begrenser grunneiers rådighet over alealene, men kan ikke likestilles med ekspropriasjon. De regler som gjelder for ekspropriasjonserstatning kommer derfor ikke til anvendelse. Med det resultat som retten har kommet til, er det unødvendig å ta standpunkt til om Vatne eier grunn innenfor verneområdet eller ikke.»

Stilte tvil om okkupasjon

Da skjønnsaken gikk for retten reiste Statens advokat Frode A. Innjord tvil om den såkalte okkupasjonen av fjellene var gyldig.

Statens holding rundt denne påståtte okkupasjonen refereres i dommen slik:

«Fordi Vatne – selv om det legges til grunn at hun eier den delen av verneområdet som eventuelt er umatrikulert grunn – ikke har krav på erstatning, er det unødvendig for skjønnsretten å ta stilling til hva hun eier innenfor verneområdet. Hvis skjønnsretten skulle mene at eierforholdet er av betydning, er Statens syn dette: Om 83/5 (eiendommen som Vatne eier, red. merknad) strekker seg inn i verneområdet er uvisst. Det er også uvisst om det i dag er umatrikulert grunn på Lyngenhalvøya, og i så fall hvilken utstrekning denne har. Men det kan se ut som om det som evt. fantes av umatrikulert grunn, i 1849/50 ble kjøpt av Marinius Drejer. Det er ingen holdepunkter for at han eller hans rettsetterfølgere på noe tidspunkt har derelinkvert denne grunnen. Verken Vatne eller andre kunne da okkupere grunnene. Kravene til okkupasjon er heller ikke oppfylt: Hun har verken tatt grunnen i sin besittelse eller kunngjort å ha okkupert den.

Frode A. Innjord

Statens advokat Frode A. Innjord reiste tvil om okkupasjon i retten

Foto: Laila Lanes / NRK

Hvis retten skulle mene at hun har okkupert all umatrikulert grunn innenfor verneområdet, kan dette først ha skjedd da hun oppdaget at denne grunnen ikke tilhørte 83/5. Dette synes å ha vært i overgangen 2013/2014. En okkupant må ta eiendommen slik den er, og kan ikke ha krav på erstatning for ting som har skjedd med eiendommen før den er okkupert. Det er for øvrig et uklart spørsmål om private kan okkupere derelinkvert fast eiendom, eller om slik eiendom faller tilbake til Staten.»

Det kan kreves overskjønn for lagmannsretten innen en måned.