– Nå fikk de se hvordan man effektivt og raskt kan redde seg selv på fjellet, sier lærer på Mehamn skole, Mathias Victor Lockert, om den litt spesielle skoletimen han hadde med sine elever på onsdag.
– Vi fikk et skiftende vær, og det var friskt en stund, sier læreren. Han anslår at det var opp mot 15 sekundmeter under leksjonen.
Stiv kuling har de blitt vant til nå:
– Det har ligget mellom 10 og 20 sekundmeter i nær sagt hele januar og februar. Det har vært enormt med uvær.
Men ungdomsskoleelevene lot seg ikke stoppe av uværet som stengte alle veiene i kommunen.
De benyttet det dårlige været til å lære seg livsviktig friluftslivskunnskap.
– Det er en engasjert og motivert gjeng, så det var ingen problem å få dem med ut, forteller læreren.
Elevene lærte på onsdag å lage kantgrop, som er en hurtig måte å grave seg ned på i uvær.
– Det er veldig greit å kunne. Mange av dem kommer nok til å kjøre skuter på fjellet, og forhåpentligvis også gå på ski i framtiden.
Det var en fornøyd lærer, Mathias Victor Lockert, som sammen med sine elever brukte uværet i Finnmark denne uken til å lære seg å lage kantgrop.
Foto: Mehamn skoleLærer å redde seg selv
Elevene som var ute tar valgfaget natur, miljø og friluftsliv. Her skal de blant annet lære å være ute i all slags vær og å respektere de ulike værforholdene i Finnmark.
– Et av kjerneelementer i faget er at de skal kunne ferdes trygt og sporløst i naturen. Samtidig som de lærer seg å beherske vinterfriluftslivet, som å kle seg og redde seg selv om det blir nødvendig, sier Lockert.
Det tar rundt 20 minutter å lage en kantgrop, og en slik grop kan redde liv om uværet kommer brått på.
Foto: Mehamn skole– Burde ha vært obligatorisk
Lars H. Krempig er folkehøgskolelærer ved Alta folkehøgskole. Her underviser han på linja for arktisk friluftsliv.
Han er også faren til «Villmarksbarna», som har gått på NRK Super de siste årene. Han synes det er fornuftig å ha friluftsliv på timeplanen.
– Det burde ha vært obligatorisk, uten tvil. I hvert fall for barn i Finnmark, sier Krempig.
Denne typen undervisning vil mange elever få god nytte av, mener friluftslivslæreren.
– De får kjent på kroppen hvilken type bekledning man trenger, som for eksempel hva som er best å bruke av votter og hansker når man er ute, sier Krempig.
Villmarking Lars H. Krempig roser læreren som tar ungdomsskoleelevene ut i uværet.
Foto: Lars Krempig– Ting de kan ta med seg resten av livet
I valgfaget lærer elevene om praktisk friluftsliv og bærekraftig bruk av naturressursene.
– Det er mange praktiske og fine ting de lærer seg som de kan ta med seg videre i livet, sier Lockert.
Elevene som har valgfaget har vært med å røkte en laksefelle både vår og høst.
– De lærer mye om hvordan man kan utnytte naturen på en bærekraftig måte.
