– Det er galskap at vind- og vannkraftnasjonen Norge ikke klarer å forsyne innbyggerne med billig kraft. Og det verste er at politikerne tydeligvis ikke klarer å få gjort noe med det, mener Rune Sørlie fra Alta.
Anleggsarbeideren fra Tverrelvdalen er ikke den eneste som har en egen mening om hva som er årsaken til prisene. I dag er det nok en dag med skyhøye strømpriser i Norge.
I Nord-Norge ligger spotprisen på 5,33 per kWh i ettermiddag, mens Midt-Norge i samme tidsrom vil havne på 6,66 kWh. I Sørvest-, Sørøst- og Vest-Norge, vil toppen i dag ligge på 8,78 per kWh.
Til tross for de høye strømprisene i Norge, ligger de fortsatt under svært mange land i Europa i dag.
Også i kommentarfeltene er det mange som spør seg om hvorfor strømprisen er så høy i Norge.
Det korte svaret fra en kraftanalytiker: Krigen i Ukraina.
Men er det egentlig bare så enkelt?
Kommentarfeltene i NRK om høye strømpriser.
Foto: Skjermdump / NRK
– Trenger bedre avtaler
Strømprisene i Norge har vært regulert av det frie markedet siden 1991, gjennom energiloven fra 1991. Loven inkluderte Norge i det frie markedet for handel med elektrisitet.
I tillegg har avtalen med Acer, som politikerne på Stortinget i Norge undertegnet i mars 2018, spilt inn. Når det skjer endringer i kraftmarkedet i Europa, vil også kraftmarkedet i Norge bli berørt.
Sørlie i Alta mener, i likhet med flere av NRKs lesere, at det er helt feil at Norge skal eksportere strømmen vi trenger selv. Han mener at politikerne skylder innbyggerne å forhandle frem bedre avtaler slik at vi sikrer oss selv først.
– Vi har stort sett ikke kraftmangel i Norge. Og vi har mange kraftprosjekter klare til utbygging. Derfor burde politikerne sørge for at vi selv har strøm nok, før vi eksporterer dette ut til Europa. Men politikerne gjør lite eller ingenting.
– Det som nå skjer med strømprisene, mener jeg skyldes feilslått politikk helt siden 90-tallet, sier Sørlie.
– Krigen har skylda
Kraftanalytiker hos Insight by Volue, Tor Reier Lilleholt, sier krigen i Ukraina har hovedskylda for de høye strømprisene. Krigen har gitt ubalanse i kraftsituasjonen i Europa.
Europeiske land har måttet se seg om etter alternativer til russisk gass, og dette har ført til at prisen på strøm har gått opp.
Men det er energiloven fra 1991 og Acer som gjør Norge sårbar for svingninger i Europa. Likevel mener Lilleholt at avtalene gjør mer godt enn dårlig.
– Vi ville hatt en pris på 50 øre per kWh uten krigen i Ukraina. Så Norge blir helt klart «smittet» av ekstremt høye kraftpriser i Europa.
Hvorfor de høye prisene nå også har krøpet seg nordover, sier Lilleholt er på grunn av at strømmen er sendt sørover.
– Hele 10 TWh har Nord-Norge eksportert sørover. Dette har gitt litt høyere strømpriser i nord, og lavere i sør. Kraften har gått gjennom Sør-Norge, og ut til Europa. Sånn sett har Nord-Norge vært med på å holde prisene litt lavere også i Europa.
10 TWh tilsvarer en tredjedel av hele kraftproduksjonen i Nord-Norge i ett år.
Ifølge Faktisk.no ble det i fjor eksportert rekordmye strøm til utlandet.
Krigen i Europa er hovedårsak til de høye strømprisene i Norge. I kombinasjon med strømavtaler med EU. – Men vi er avhengige av disse avtalene, mener kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt.
Foto: Asbjørn Odd Berge / NRK– Vi kan selvfølgelig kutte kablene og si at vi skal bruke all kraft internt. Og i et normalår vil dette gå bra. Vi har nemlig et rimelig bra overskudd av kraft. Men hva skjer når vi da må importere strøm, fordi vær og vind ikke spiller på lag?
– Da ville strømmen vært mye dyrere uten avtalene og kablene til Europa, legger han til.
– Hva er løsningen for å få ned strømprisene i Norge da?
– Vi må få ned forbruket. Installere varmepumper og solcellepanel. Og her burde staten gå inn med økonomisk kompensasjon. Dessuten må vi ha mer kraftproduksjon. Og kanskje må vi se på løsninger med batteripakker for privathusholdninger, sier Lilleholt.
– Jobber med løsninger
Leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Marianne Sivertsen Næss, mener det ikke alene er energiloven av 1991 og Acer, som har skylda for de høye strømprisene.
Hun peker på at to kjernekraftverk i Sverige er ute av drift, samt at vi akkurat nå har kaldt vær og lite vind.
Dette i tillegg til krigen i Ukraina.
Leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Marianne Sivertsen Næss (Ap), ønsker å bedre strømavtalene Norge har med Europa. Hun mener disse ikke lenger fungerer bra for Norge.
Foto: Eirik Sørenmo PåscheDet hun imidlertid er helt klar på, er at energiloven fra 1991 ikke lenger fungerer slik politikerne ønsker.
– Energiloven fra 1991 har fungert, men gjør det ikke lenger. Vi må nå se på sammenhengene i strømnettet på nytt, og ta noen grep. Energikommisjonen går akkurat nå gjennom alt ved vårt kraftsystem og vil ha en konklusjon klar over nyttår.
I eksisterende avtaler er det mulig å gjøre grep som sikrer norsk forsyningssikkerhet. Olje- og energiministeren jobber med en ny styringsmekanisme for å sikre nok vann i magasinene og begrense eksporten når det er påkrevd, sier Sivertsen Næss.
– Vi har hittil ikke trengt å rasjonere, og har heller ikke trengt å bygge ut kraftproduksjonen mer enn nødvendig, Nå må vi ruste oss for situasjonen i dag og for fremtiden.
– Vi fyrer med ved så lenge vi kan. Ikke fordi vi må, men fordi veden gir den beste varmen, mener Rune Sørlie i Alta.
Foto: Hanne Larsen / NRK– Fyrer med ved
Hjemme igjen hos Rune Sørlie går det i vedfyring.
Selv om familiefaren har tegnet fastprisavtale på strøm, liker han å slenge en vedkubbe eller to i ovnen.
– Vi må ikke fyre med ved, siden vi har fastprisavtale på strøm. Men jeg synes at veden gir den beste varmen. Og så liker jeg å gå i vedskogen. Vi bruker cirka fem kubikk med ved i løpet av året, både bjørk og older, og er selvforsynt, sier Sørlie.
RETTELSE: I vår første publisering av denne artikkelen, blir det hevdet at EU vurderer å forby vedfyring. Dette er ifølge faktisk.no ikke korrekt.
