Undersøker om alger har tatt livet av titalls hvaler

– Vi må tenke på alle mulige årsaker til hvorfor hvalene dør. Om våren er det vanlig med algeblomstring, så det er en mulig årsak vi undersøker.

Det sier hvalforsker og marinbiolog ved Norges fiskerihøyskole ved UIT Norges arktiske universitet, Sofia Aniceto. Hun har studert og fulgt med på strandingen av hvalene.

Det var Fiskeribladet som omtalte saken først.

I 2019 herjet «dødsalger» Nord-Norge og var et alvorlig problem for både villfisk og lakseoppdrett. Algene tok livet av fisk som trolig var verdt godt over to milliarder kroner.

Nå mistenker hvalforsker Aniceto at det også kan være grunnen til at flere døde hvaler blir funnet langs kysten i Nord-Norge. På kort tid har minst 12 døde hvaler blitt funnet, uten at noen vet hvorfor, men flere forskere har tatt saken i egne hender.

Det er ikke uvanlig å finne stranda hvaler i Nord-Norge, men at det er så mange på kort tid får hvalforskeren til å heve på øyenbrynet.

– Siden vi ikke har en protokoll for å ta tester av døde hvaler kan vi ikke si det med sikkerhet, men det er en mulighet vi bør vurdere, sier Aniceto.

Etterlyser bedre rutiner

De døde hvalene har en fellesnevner: De har vært på samme sted til samme tid. Med avansert simulering har Meteorologisk institutt klart å avsløre hvalenes ferd.

– Vi hadde visst mye mer om vi hadde mulighet til å åpne hvalene og testet dem. Da kan man forske mer på hvaler, hav og miljø og hvor hvalene har vært, sier hvalforsker Aniceto.

Land som Chile, USA, Storbritannia, Portugal og Spania har rutiner for dette.

Algeforsker ved Havforskningsinstituttet, Lars-Johan Naustvoll, tror ikke skadelige alger er årsaken til døde hvaler. Han forteller at det finnes rapporter som viser at alger kan påvirke sjøpattedyr direkte, men at det er få av disse algene i norske farvann.

– En av de artene som finnes i norske farvann og kan knyttes til hvaldød er algen Alexandrium som produserer PSP-toksin som kan påvirke mennesker og sjøpattedyr negativt.

– Men basert på den algesituasjonen vi har langs kysten i Lofoten og Troms er det ingenting som tilsier at disse hvalene har dødd av algeoppblomstring.

Ifølge forskeren er det ikke store nok konsentrasjoner av de mulige artene som gjør at det kan være en årsak.

– Det kan være mange andre årsaker som søppel, støy osv. Det er flere aspekter man må se på, mener Naustvoll.

Hvalene kan ha dødd forskjellige årsaker

Marinbiolog ved UiT Norges arktiske universitet, Audun Rikardsen, forteller til NRK at hvalene kan ha dødd av forskjellige årsaker, men at de ikke utelukker at det kan være en fellesnevner for flere av dem.

I tillegg til fire dødsårsaker han har nevnt tidligere kan hvalene også dø av fiskerirelaterte ting som at de fester seg i garn og tau, ifølge Rikardsen.

– Militær aktivitet kan også være skadelig, og det skal ha vært en russisk militærøvelse i området man tror noen av hvalene har kommet fra, men dette har vi per i dag ikke noe mulighet til å fastslå.

– Det er mye usikkerhet hva som kan være dødsårsakene, men vi vet at to eller tre av dem trolig kan ha dødd av påkjørsel med båt etter skadene å dømme. Jeg tror ikke det er sannsynlig at det er alger siden dødsfallene til alle hvalene skjedde i februar og mars. Og for at alger skal blomstre så trenger de mye lys som det er lite av i februar, både i Nord- og Sør-Norge.

Rikardsen sier at Kystvakta har utarbeidet et standard rapporteringsskjema som de skal bruke slik at man får en standardisert rapportering av hvaler man finner.

Han mener det er viktig å få et felles system, og at alle som finner hval gir beskjed om funn til Kystvakta, Fiskeridirektoratet eller forskere.

– På sikt bør man også etablere et team i Norge som på kort varsel kan obdusere hvalene. Dette fins det allerede i flere andre land. Et slikt team bør bestå av mennesker som kan kutte opp hvalene riktig, samt forskere og veterinærer med god kunnskap.

Marinbiologen tror vi aldri vil få vite hele svaret bak de døde hvalene.

Fiskeriminister har tidligere sagt til NRK at de har bedt Havforskningsinstituttet vurdere om det skal gjennomføres kunnskapsinnhenting.