Preben (21) vil satse på fisken, men havna hans klarer ikke å ta imot moderne båter

På den lille øya Husøy i Troms driver Preben Pettersen (21) som fisker.

Øya, som huser 300 mennesker, er en av havnene i Nord-Norge som tar imot aller mest fisk. I Senja kommune, hvor Husøy ligger og er en av de største fiskerihavnene, skapes det verdier i sjømatnæringen for svimlende 10 milliarder kroner hvert år.

Fiskerne og mottaket har investert og modernisert seg stort de siste årene. Nå er det «hit, men ikke lenger».

For havna har ikke plass til flere båter. Større, nye fiskebåter er også en utfordring for havna, som ikke har blitt mudret siden 80-tallet.

Dette truer framtida til unge, fremadstormende fiskere som Pettersen.

– For min del betyr dette mye. Jeg har jo tenkt til å satse her ute. Forhåpentligvis at jeg kjøper min egen båt, som kanskje er større, forteller han.

Det må fjernes 120.000 kubikk med stein for at havna skal bli dyp nok for større båter. Prislappen på arbeidet kan komme på 60 millioner kroner, anslår kommunen, som ønsker at staten tar regninga.

Arbeidet må gjennomføres, sier Pettersen. Båtplassene i havna må også gjøres noe med, mener han.

– Det er ganske trangt her. Hadde det vært mulighet for å mer båtplasser hadde det vært midt i blinken.

Båter må vente på flo

Oppgraderingen har mye å si for de som skal investere i båt framover, mener den unge fiskeren.

– Jeg vet i hvert fall at på blå linje (havbrukslinja) på Gibostad videregående har det eksplodert med elever. Det var fullt i fjor og det var fullt i år. Jeg tror det er mange som vil satse på fisk framover.

– Det er mange som vil. Jeg har flere kompiser som jobber på forskjellige båter. Dette kommer bare til å øke og øke, sier han.

Nå er skreisesongen i gang for alvor, og massevis av båter kommer for å levere fangst til mottaket på øya. Men det er så grunt i havna at flere er nødt til å vente til det blir flo før de kan legge til kai.

– Båtene er større, og hvis ikke vi får gjort noe med havna blir vi satt i baksetet, og båtene vil ikke lenger komme hit. Allerede i dag er det båter som ikke vil komme og levere fisk hos oss, sier Rita Karlsen.

Hun er daglig leder for hjørnesteinsbedriften på øya, Brødrene Karlsen, som omsetter for over en milliard i året.

Reder Rolf Bjørnar Tøllefsen, som også representerer Høyre i kommunestyret, har åtte båter i sitt lokale rederi, men nå har han satt oppgraderinger på vent til havna er utbedret.

– Det er avgjørende, ikke bare for oss som rederi, at vi får bygd moderne båter og at havna tåler den dybden som båter bygges med i dag, sier han og fortsetter:

– Det er viktig for hele samfunnet her at vi får gjort dette, ellers stopper alt opp.

• Den lille øya har et spesielt lokalsamfunn, og hver dag mellom klokken 12 og 13 gjør de noe ganske «unorsk»:

– Ingen «quick fix»

– Det er forventet at staten vil stille opp med de millionene vi trenger for å utbedre havnebassenget, sier ordfører Tom Eliseussen (Sp).

Men det kan ta tid, svarer statssekretær Kristina Hansen (Ap). Hun sier til NRK at staten kan komme til å være med på å betale for oppgraderingene, men når den utbetalingen potensielt kommer, har hun ingen umiddelbar formening om.

– Det er ingen «quick fix» å få vedtatt et stort prosjekt som dette, sier hun, og viser til prislappen på opptil 60 millioner.

– Sannsynligvis må det inn i nasjonal transportplan, forklarer Hansen.

Den ble vedtatt i fjor, og vedtas på nytt hvert fjerde år. Dermed er det drøye tre år til neste gang planen er oppe i stortinget.

Fylkesråd for plan, næring og miljø, Karin Eriksen (Sp), sier det haster.

– Det kommer enorme mengder fisk, det er stor verdiskaping, og fisken har det travelt. Den må ut på markedet, sier hun.