– Denne ekspedisjonen var dømt til å mislykkes

– Dette cruiset skulle aldri vært gjennomført, sier Per Zimmer, forsvarer til skipslegen.

Det er satt av seks dager i Nord-Troms og Senja tingrett til å finne ut om skipslegen og kapteinen er strafferettslig ansvarlig for håndtering av koronaskandalen på MS «Roald Amundsen» 31. juli 2020.

Zimmer er klar i sin tale på rettens første dag:

– Denne ekspedisjonen var dømt til å mislykkes, sier han til NRK.

Han begrunner det med at det er umulig på seilas i Arktis, der det er store temperaturforskjeller, å unngå forkjølelsessymptomer og luftveissymptomer.

Forsvareren mener det er viktig at retten tar stilling til om hans klient har blitt forskjellsbehandlet. Og han spør hvor Hurtigrutens og myndighetenes ansvar er.

Og: burde det vært gitt seilingstillatelse i det hele tatt?

– Ansvaret burde startet på toppen

Hurtigruten har vedtatt en bot på en million kroner for koronaseilasen. Men ingen andre enkeltpersoner er bøtelagt.

Forsvareren til skipslegen synes det er urettferdig at hans klient er utnevnt som syndebukk.

– Jeg merker meg at han er den eneste som er straffet for dette. Slik jeg ser det så har min klient egentlig blitt ført litt bak lyset. Det ser vi også av aktors innledningsforedrag her. Min klient nevnes jo egentlig ikke med et eneste ord, sier Zimmer.

Aktor bekrefter til NRK at det i denne saken ikke er vesentlig lenger hva ledelsen i hurtigruteselskapet visste og eventuelt burde ha gjort. De er beskyttet av foretaksstraffen som er vedtatt.

– Ja, og det er ei konkret vurdering. Nå har foretaket som sådan fått foretaksstraff på en million som de har vedtatt. Det var tre andre enkeltpersoner som hadde mistenkt-status under politiets etterforskning, men for disse tre er sakene henlagt på grunn av bevisets stilling, sier Jørn Bremnes.

Dette får skipslegens forsvarer til å reagere.

– Dette ansvaret burde starte på toppen. Jeg kan ikke gå inn på eller mene noe om hvordan politiet har håndtert dette ellers, jeg bare konstaterer at min klient ble straffet og det er dypt urettferdig, sier Zimmer.

Hadde behov for oksygen

Aktor la vekt på det som skjedde 29. juli og 31. juli, da skipet la til kai og smitteskandalen var et faktum.

– Vi må tilbake i tid her, før vi hadde vaksine og beskyttelse mot denne sykdommen, sa aktor Jørn Bremnes i sin innledning i Nord-Troms og Senja tingrett.

Han la fram en rekke e-poster som viser korrespondansen mellom de på skipet, og ledelse på land. Dette skulle bevise at kapteinen og skipslegen burde ha skjønt at det var et mulig smitteutbrudd om bord.

E-postene handlet om dialogen rundt syke ansatte. Men også at skipet fikk beskjed om å sette opp farten for å komme seg fortere mot land.

Videre viser dokumentene at de første pasientene som sendes med drosje til sykehus, er så syke at de trenger oksygentilførsel og blir innlagt.

Dårlig dekning og hektisk hverdag

Kapteinens forsvarer, Benedikte Sunde Jamth viste til en e-post fra skipets lege fra Filippinene 30. juli, der det står at de ikke hadde noen tilfeller av covid om bord.

– Skal man varsle, må man ha informasjon. Det er alltid lett å sitte her på land to år etterpå og vurdere i retrospekt med den kunnskapen vi har i dag, men vi må gå tilbake til den datoen og tenke på hva man visste og burde ha skjønt da, sier Sunde Jamth.

Hun trekker fram særlig tre usikkerhetsmomenter:

1. Hvordan er dekningsforholdene i disse nordområdene. På hvilke steder har man dekning. Når kommer e-post faktisk inn, når er de sendt og mottatt.
2. Hvilket tidspunkt e-poster blir lest. Kapteinen vil forklare seg om sine arbeidsoppgaver på broen. Hvor ofte leser han e-post på bro?
3. Hvem var den primære kilden for informasjon?

Varslet konsernledelsen

For første gang fikk allmennheten høre kapteinens egen beskrivelse av hva som skjedde, da han forklarte seg i retten.

Her dokumenterte han at han varslet ledelsen om mistanke om smitte om bord 29. juli. Dette har også kommuneoverlegen i Hadsel og skipslegen på det første seilasen tidligere fortalt til NRK.

Det var kapteinens plikt å informere rederiet, noe han også la fram meldingsutveksling på at han gjorde.

Klokken 14:45 29. juli skriver han til kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege:

«Hei Stokmarknes legekontor vil gå ut med koronasmitte på RA. En gjest ble smittet to dager etter hjemkomst. Skal snakke med Bent (Martini, jour.adm) her om bord.»

1,5 timer senere får han svar:

«Har hørt. Er i dialog med Bent, XX og XX. Vi skal ta kontroll!»

I en pressemelding som gikk ut etterpå, sto det ingenting om påvist smitte hos en pasient som hadde reist med MS «Roald Amundsen».

Etter dette hadde ikke kapteinen kontakt med ledelsen, FHI eller smittevernlegen. Han forteller at han stolte på det som kom fram i pressemeldingen, og forsikringen fra skipslegen om at det ikke var smitte om bord.

Hurtigruten har tidligere uttalt at de trodde situasjonen var under kontroll, og derfor droppet å varsle de andre passasjerene.

I en intern e-post som blir lagt fram, skriver Bent Martini:

« ... Vi klarte å unngå at smittevernlegen i Stokmarknes nevnte oss i sin pressemelding.»

Kapteinen blir videre grillet av aktor, og forsøkt presset til å innrømme at han hadde fått e-poster som kunne tilsi at det var mistanke om covid-19 om bord.

– Gjentatte ganger konkluderte legene med at det ikke var grunn til å mistenke covid-19. Dette er fagfolk med hundre prosent tillit. Det var ingen grunn til å tvile på legene. Det var snakk om å sette opp farten, men utgjorde ikke så mye i tid, sa kapteinen.

– Har tatt ansvar

Hurtigruten, ved kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege sier til NRK at de mener det ikke er riktig å uttale seg om enkeltforhold som kommer fram i rettssaken.

– Politiet gjennomførte en svært grundig og omfattende etterforskning over en periode på nesten to år, som vi bidro aktivt til. Politiets etterforskning konkluderte med at det ikke er grunnlag for å rette kritikk mot selskapet utover det som lå til grunn for forelegget vi fikk i vinter.

– Vi har vært tydelige på at vi som selskap gjorde flere feil. Det har vi tatt ansvar for, og vi har vedtatt forelegget vi ble ilagt, skriver Ege i en e-post.

Var ikke skipslege

Forsvarer Per Zimmer mener skipslegen var ansatt for å holde dialog med norske myndigheter, og å videreformidle symptomer. Han hadde aldri tittelen skipslege, det var det en av de filippinske legene som hadde.

Og dette hierarkiet er ifølge Zimmer særlig relevant. For på cruiseskip ligner kommandolinjen på Forsvaret, der folk har forskjellige roller.

Derfor var ikke skipslegen «i kraft av sin stilling» pålagt å varsle norske myndigheter om mistanken, ifølge forsvareren.

– Min klient kan ikke pålegges ansvaret her, sier Zimmer.

69 kommuner berørt

Det omfattende smitteutbruddet om bord på MS «Roald Amundsen» ble kjent langt ut over Norges grenser.

Verken kapteinen eller skipslegen, som ble ilagt bøter på henholdsvis 30. og 40.000 kroner, aksepterer boten etter det skandaløse koronautbruddet på Hurtigruten sommeren 2020.

Bøtene ble gitt for manglende varsling til norske myndigheter. Skipslegen ble i tillegg bøtelagt for mangler ved yrkesutøvelsen som helsepersonell. Han har mistet autorisasjonen som lege.

Det sentrale blir hva ledelsen på land egentlig visste. Og, hvem tok beslutningen om å la være å varsle om et smitteutbrudd om bord på et cruiseskip med flere hundre mennesker om bord.

For på dette tidspunktet hadde landet akkurat åpnet opp igjen, og beskjeden om smitteutbruddet skapte frykt om italienske tilstander i Norge.

Utbruddet rammet 69 kommuner og gjorde at regjeringen strammet inn reglene for hele cruisenæringen. Senere ble det kjent at 71 personer fra 7 ulike fylker ble smittet.