Hopp til innhold

Schæferen Lykke måtte fraktes i 2,5 timer i bil med sterke smerter før hun ble avlivet

Da Finnmarks største by stod uten veterinærvakt, måtte hunden Lykke fraktes 17 mil i bil med store smerter før hun ble avlivet. – Uholdbart og skammelig, mener matmor Åse Digre.

Hunden Lykke var en godlynt familiehund. I begynnelsen av august måtte hun avlives i forrige uke etter at en urinveisinfeksjon utviklet seg til det uopprettelige.

Hunden Lykke var en godlynt familiehund. I begynnelsen av august måtte hun avlives etter at en urinveisinfeksjon utviklet seg til det uopprettelige.

Foto: Privat

– Det er tungt å vite at hun måtte lide, sier Åse Digre til NRK.

En urinveisinfeksjon utviklet seg raskt på kvelden 3. august og førte til sterke smerter hos den ti år gamle schæfertispa hennes, Lykke.

Utover natta ble hunden stadig dårligere, trakk seg for seg selv og gikk til slutt ut i hagen og la seg i gresset.

– Som for å dø, forteller Digre mens hun tørker tårene.

Ingen dyrleger i Alta hadde vakt den natta. Dermed måtte datteren til Digre, Elisabeth Digre, ta den lidende hunden i bilen og kjøre den lange turen til Lakselv, 17 mil unna.

Åse Digre sørger over tapet av scæferen Lykke. Her trøster hun seg med datterens hund.

Åse Digre synes det er bittert å tenke på at Lykke måtte lide i flere timer. Her trøster hun seg med datterens lille hund.

Foto: Hanne Larsen / NRK

Ingen annen utvei

– Det var jo tungt. Hun lagde ikke en lyd, hun bare lå der og peset, forteller datteren.

Elisabeth Digre måtte kjøre med familiehunden Lykke den lange veien til Lakselv. – Det var en liten lettelse da hun fikk slippe, sier hun om avlivningen.

Elisabeth Digre måtte kjøre med familiehunden Lykke den lange veien til Lakselv. – Det var en liten lettelse da hun fikk slippe, sier hun om avlivningen.

Foto: Hanne Larsen / NRK

Vel fremme i Lakselv konstaterte dyrlegen raskt at det var gått for langt med sykdomsbildet. Avlivning var eneste utvei.

– Kanskje kunne hun overlevd om hun hadde fått hjelp tidligere. Men uansett er det tungt å vite at hun måtte lide så mange timer før hun ble avlivet, sier Åse.

Uten veterinærvakt flere kvelder og netter i uka

I Alta er det veterinærkrise etter at avtalen mellom kommunen og veterinærene utløp 31. juli.

Siden den tid har man ikke klart å enes om en ny fast avtale.

En midlertidig avtale er imidlertid på plass. Men denne medfører at Finnmarks største by står uten veterinærvakt tre kvelder og netter i uka frem til 27. oktober.

– Det er skikkelig ubehagelig å gå fra jobb og vite at nå er det ingen på vakt. For ting kan skje, og dyr kan trenge å avlives, sier veterinær hos Alta dyreklinikk, Vibeke Elvenes.

Dyrlege (veterinær) ved Alta dyreklinikk, Vibeke Elvenes

Veterinær ved Alta dyreklinikk, Vibeke Elvenes, mener de har strukket seg langt.

Foto: Thomas Fredrik Kristensen / NRK

Ettersom flere av dyrlegene i byen har nådd 60 år og ikke lenger ønsker å stå i en krevende vaktordning, er det nå manko på folk.

Og for dem som er igjen er det ikke gode nok kompensasjonsordninger, mener veterinæren.

Samtidig har også veterinærer en nødhjelpsplikt ifølge loven. Elvenes sier imidlertid at en kommune kan ikke basere seg på veterinæres utvidede nødhjelpsplikt, når de ikke har en fullgod vaktordning.

– Vi strekker oss så langt vi klarer, og vi er her for dyrene. Så er det kommunens ansvar å få til en ordning som er levelig. Vi ønsker å plassere ansvaret der det hører hjemme, og det er hos kommunen.

Veterinærforening: – Kommunen har ansvaret

Ifølge dyrehelsepersonelloven har kommunen plikt til å påse at det er tilgjengelig veterinærtjeneste 24 timer i døgnet året rundt.

– Det er kommunenes ansvar, og da er det også kommunenes økonomiske ansvar at dette er på plass, sier president i Den norske veterinærforening, Bjørnar W. Jakobsen.

Bjørnar W. Jakobsen, veterinær og tillitsvalgt i Mattilsynet.

Bjørnar W. Jakobsen, veterinær og president i Den norske veterinærforening, han mener utfordringene på landsbasis må løses både ved å utdanne flere og ved bedre betingelser.

Foto: Den norske Veterinærforeningen

Han har stor medfølelse med Åse og Elisabeth Digre.

– Det første jeg tenker er at dette er veldig vondt å høre om. Det må være den ultimate krisesituasjon. Det andre jeg tenker er at her må kommunen ta ansvar. Ellers vil dette skje gang på gang, sier Jakobsen.

Han minner om at det er veterinærmangel i hele landet. Ergo blir kampen om hodene ekstra kvass.

– Det er problemer i flere kommuner i landet, men løsningene kommer alltid lokalt. Men det er viktig med en godtgjørelse man kan leve av og en fritid man kan leve med.

Ønsker kommuneveterinærer

Jakobsen forteller at mange kommuner har egne kommuneveterinærer, noe som kan være en mulig løsning.

Dette mener også Vibeke Elvenes. Hun sier at dette var en ordning man tidligere hadde i Alta, der kommunen hadde fire fast ansatte veterinærer.

– Dette var en god og stabil løsning. Og ikke nødvendigvis dyrere enn det som er tilfelle i dag, sier hun.

– Jeg synes ikke veterinærtjenesten bør måles i kroner og øre. Dyrenes ve og vel bør komme først. Vi er en stor kommune, og det er ikke bare kjæledyr her, men også store gårdsbruk med kyr, sauer og hester.

– Vi bruker mer enn andre kommuner

Elvenes sier kommunen har visst om ressurssituasjonen lenge.

Kommunalleder for samfunnsutvikling i Alta kommune, Oddvar Konst, tar ikke selvkritikk og sier de bare har forholdt seg til avtalen de har inngått med veterinærene.

Konst forteller at kommunen i dag bruker opp mot én million kroner av egne kommunale midler på veterinærtjenesten, og at de får omtrent samme beløp fra staten.

– Vi bruker mer enn mange andre kommuner. Noen bruker kun det de får fra staten, sier Konst, som sier at de ikke kan tvinge veterinærer til å inngå i vaktordningen.

Oddvar Konst

Kommunalleder for samfunnsutvikling i Alta kommune, Oddvar Konst, tar ikke selvkritikk for at avtalen har brutt sammen.

Foto: Nina Flage Nilsen / NRK

– Bør kommunen legge mer penger i potten for å tiltrekke seg veterinærer?

– Prosessen videre vil vise hva som skal til.

– Vil dere vurdere faste ansettelser?

– Jeg kan ikke forskuttere hva som blir løsningen. Vi skal inn i en prosess nå, sier Konst.

– Kommunen må gjøre seg attraktiv slik at flere vil være med i vaktordningen, og slik at det kommer flere veterinærer som vil jobbe her, mener veterinær Elvenes.

– Uholdbart

Åse Digre får ikke sin bestevenn Lykke tilbake. Men hun håper andre skal slippe å måtte kjøre i timevis for å få hjelp til kjæledyret sitt.

Åse Digre hadde en trofast venn i familiehunden Lykke. – Det er ikke bare en hund, det er en venn, sier Åse.

Åse Digre hadde en trofast venn i familiehunden Lykke. – Det er ikke bare en hund, det er en venn, sier Åse.

Foto: Privat

– At Finnmarks største kommune ikke har veterinærer på vakt slik loven krever, er uholdbart. Og skammelig, mener hun.

Landbruksdirektoratet understreker i en e-post til NRK at dyrehelsepersonelloven pålegger kommunene å organisere veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.

Loven inneholder imidlertid ingen bestemmelser om sanksjoner overfor kommuner som ikke overholder denne plikten.