Høyre/Frp ber om valgobservatør i Kvænangen: – Svært uvanlig, sier valgforsker

ENDRING: I den første versjonen av denne saken sto det i tittel at Kvænangen ber om valgkontroll. Det korrekte er at Høyre og Frp ber om det. Tittelen er derfor endret kl. 12.35

Det ble dramatisk da stemmene skulle telles opp i den lille kommunen Kvænangen i Troms etter lokalvalget i 2019.

– Plutselig var stemmer borte, så var de kommet tilbake. Så var det stemmer som ble avvist, som kanskje ikke skulle ha blitt avvist, forteller Geir-Morten Olsen, leder av kommunens Høyre om forrige valg.

Olsen står sammen med Frp i Kvænangen som avsender på et brev til Valgdirektoratet. Der ber han om observatører foran høstens kommunevalg.

Dette er høyst uvanlig, men noen vil kanskje mene det er forståelig. Forrige gang gikk det nemlig slik:

• Etter tre tellinger satt man igjen med tre forskjellige resultater. Bare én stemmeseddel skilte blokkene i kommunen.
• En stemme som hadde blitt forkastet, måtte vurderes på nytt, før den igjen ble vurdert som ugyldig.
• Kun én stemme ekstra ville sikret Senterpartiet ordføreren i kommunen. Det endte likevel med at sittende ordfører Eirik Losnegaard Mevik (Ap) kunne fortsette i jobben.

Usikkerheten sto blant annet om hvorvidt den forkastede stemmen var avgitt av en person som faktisk var stemmeberettiget.

SV ba regjeringen om omvalg, men fikk til slutt nei på det ønsket.

Frykter apatiske velgere

Valgforsker ved UiT, Jonas Stein, forteller at en kommune som selv ber om observatører i en slik kontekst, er oppsiktsvekkende.

– Det er svært uvanlig at det kommer slike henvendelser. Dette er vanligvis noe man pleier å ordne i kommunene selv.

Denne gangen vil Olsen ha bedre orden når valget skal gjennomføres.

– Vi frykter ikke at det skjer igjen, men vi ønsker kvalitetssikring i alle ledd. Man må være sikkert på at det blir gjort rett i henhold til rutinene.

– Det gikk jo nesten to måneder før kommunestyret ble satt eller formelt valgt, påpeker Olsen.

Han mener tilliten til demokratiet i kommunen er svekket etter hendelsen.

– Den er tynnslitt. Den er jo det, mener han.

– Ut til befolkningen ser ut som at man ikke vet hva man holder på med. Da kan velgerne tro at det ikke er vits å stemme, siden det uansett ikke blir rett.

– Kan ikke bistå

Valgdirektoratet kan imidlertid ikke imøtekomme Olsens ønske.

De har svart nei, og viser til at det er kommunens valgstyre som har ansvaret for at valget foregår på en ryddig måte.

Olsen er henvist videre til Kommunal- og distriktsdepartementet.

Til NRK skriver departementet at de akkrediterte 70 observatører under valget i 2019. De svarer ikke på om de vil sende observatører til kommuner som etterspør dette selv.

– Bør være forsiktig

Ordfører Mevik mener man skal være «forsiktig med å slå politisk mynt om den norske valgordningen».

– Et samla formannskap (inkludert Høyre) var veldig fornøyd med gjennomføringa av valget i 2021. Det var profesjonelt, betryggende og godt gjennomført, sier han til NRK.

Eventuelle observatører ønsker han velkommen.

– Vi kan varte med kaffe, kjeks og et godt gjennomført valg. Om det er god ressursbruk å sende byråkrater for å følge med får Høyre svare for.

Mevik mener saken bør håndteres i kommunens valgstyre, som har ansvar for at prosessen har riktig navn. Å så tvil om tilliten til lokaldemokratiet er ingen god idé, tror ordføreren.

– Tvert imot bør vi tverrpolitisk styrke det. Donald Trump gjorde det i USA og det er en skummel utvikling for demokratiet. Høyre er representert i valgstyret og det er veldig bra om de fremmer sine bekymringer der.

– På den måten kan vi konstruktivt løse spørsmål, framfor konspirasjoner som svekker tilliten til demokratiet.