Hopp til innhold

Høyesterett: Befolkningen i Karasjok får ikke eie grunnen i kommunen alene

Lokalbefolkningen vant kampen om å eie grunnen i Karasjok i to runder. Men i det siste og avgjørende slaget i Høyesterett gikk de på et tap – med knappest mulig margin.

Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå, FeFos styreleder Geir Thrane og direktør Tom Mikalsen kom til Høyesterett for å følge opplesingen av dommen i Karasjok-saken.

Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå, FeFos styreleder Geir Thrane og direktør Tom Mikalsen kom til Høyesterett for å følge opplesingen av dommen i Karasjok-saken. Resultatet gikk deres vei.

Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK

Loga sámegillii

Høyesterett er splittet i synet på hvem som eier grunnen i Karasjok. Flertallet mener at alle innbyggerne i Finnmark fortsatt skal eie området sammen gjennom Finnmarkseiendommen.

Dommen falt få minutter over klokka 11. Den er et fullt gjennomslag for dagens eier Finnmarkseiendommen (FeFo), men med knappest mulig flertall.

Seks dommere stemte i favør av FeFo, fem utgjorde mindretallet som ville gi eiendomsretten til Karasjoks befolkning.

Uenigheten i Høyesterett er dårlig nytt for dem som ønsket seg ro om rettighetene i Finnmark. Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå sa tidligere i uken at han håpet på en klar dom med stort flertall, men det har han ikke fått.

Ragnhild Lydia Nystad i Karasjok Sameforening mener Høyesterett har satt spikeren i kista for samiske rettigheter. Samerettsforkjemper Thoralf Henriksen mener derimot det finnes flere løsninger. Les mer om reaksjonene her:

Innbyggerne hadde krevd eiendomsretten til 98 prosent av Karasjok kommune, et område på 5361 kvadratkilometer. Det er bare dette samlede kravet som nå er avvist. Dommen åpner for at det kan være etablert eiendomsrett til avgrensede områder.

Mange grupper med ulik bruk

Førstvoterende dommer Ingvald Falch mener folket i Karasjok ikke eier grunnen i kommunen sammen. Den skal fortsatt eies av finnmarkingene i fellesskap gjennom selskapet Finnmarkseiendommen.

Argumentasjonen til Falch er langt på vei en kopi av det som hele tiden har vært kronargumentet til Finnmarkseiendommen:

Folks bruk av området har ikke fulgt kommunegrensene. Den er heller knyttet til de enkelte bygdelagene, og til reindrifta, som har vandret over store områder.

– Ulike brukere og bruksgrupper har brukt forskjellige deler av det store tvisteområdet. Det illustreres ved at mange bygdelag og sidaer har fremsatt egne krav om rettigheter, sa Falch.

Han understreker at han ikke avviser disse lokale kravene. Høyesterett opphever en tidligere dom i Utmarksdomstolen, slik at kravene kan behandles der.

Opplesningen av dommen i Karasjok-saken blir fulgt av 41 tilhørere på Karasjok språksenter.

Opplesningen av dommen i Karasjok-saken ble fulgt av 41 tilhørere på Karasjok språksenter.

Foto: Stian Strøm / NRK

Vekt på folkeretten

Høyesterettsdommer Espen Bergh kom derimot frem til at lokalbefolkningen har eiendomsretten.

Han la vekt på at fastboende og nomadiske reindriftssamer har lang og fast tradisjon for å bytte varer seg imellom. Dermed har de sammen brukt området som det når har vært strid om.

I motsetning til Falch mener Bergh at folkeretten ville vippet saken i lokalbefolkningens favør dersom ikke de nasjonale reglene hadde gitt dem eiendomsrett.

Han viste til ILO-konvensjon 169 om urfolkenes rett til å få anerkjent retten til områder som de tradisjonelt har vært i besittelse av.

Han avviste samtidig at rettighetene kun ligger hos innbyggerne som er av samisk opphav, slik Guttorm-gruppen krevde. Det har ikke vært noen oppfatning lokalt at rettighetene bare gjelder den samiske befolkningen, sa Bergh.

Høyesterett mener avgjørelsen var prinsipielt viktig. Derfor må ingen av de tapende partene betale saksomkostninger.

På forhånd var det klart at avgjørelsen ville vekke sterke reaksjoner uansett resultat:

For tilhengerne av lokal eiendomsrett var Karasjok-saken den store prøvesteinen for samiske rettigheter. Vinner de ikke Karasjok, har de mistet en historisk mulighet til å få eie sine tradisjonelle områder, het det.

Motstanderne mener at mange andre enn kommunens innbyggere har brukt området og dermed opparbeidet rettigheter. Ikke minst gjelder reindrifta, som flytter mellom innlandet og kysten. Nye eiendomsgrenser gjennom fylket ville splitte finnmarkingene og skape ny urett, mente blant andre partiet Nordkalottfolket.

Opplesning av Høyesteretts dom i Karasjok-saken
Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK

Vant to ganger før saken ble anket

Lokalbefolkningen krevde eierskap til området fordi de mener de har brukt og i realiteten styrt det gjennom flere hundre år. Staten har aldri hatt innbyggernes aksept for at den eier området, mener de.

Mange har fremstilt saken som en strid mellom staten på den ene siden og samene på den andre, men det er ikke riktig.

Statens eiendomsrett til Finnmark er for lengst overdratt til alle innbyggerne i fylket. Samer og andre har siden 2006 eid grunnen i fellesskap gjennom selskapet Finnmarkseiendommen (FeFo).

Thoralf Henriksen fotografert i Høyesterett

Thoralf Henriksen er ikke motløs etter tapet i Høyesterett. Han mener nye lokale krav kan gi avgjørende samiske rettigheter.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Det var FeFo som anket dommen fra Utmarksdomstolen til Høyesterett.

På forhånd hadde lokalbefolkningen vunnet saken i to instanser. Både Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen avgjorde saken i deres favør.

Men begge var splittet, med et knappest mulig flertall – akkurat som i Høyesterett.