Mistet 500 elever på fem år: – Hvorfor bor vi her, egentlig?

– Det er et stort tema på skolen. Selv tror jeg at jeg kommer til å flytte. Det er morsomt å oppleve noe nytt, sier 16 år gamle Viktor Hlynur.

Men det som kan bli morsomt for Viktor, blir en tragedie for Finnmark. Han trengs – mer en noen gang.

Viktor er elev ved Alta videregående skole, Finnmarks største skole med knappe 900 elever fra hele fylket. Men nå er elevtallet i fritt fall over hele linja.

Siden 2017 har elevtallet i Finnmark gått ned fra 2500 til 2000.

Frem mot 2030 viser fremskrivninger at man vil miste ytterligere 500.

– Det er dramatisk, sier Terje Larsen, daglig leder ved Fagopplæringskontoret i Finnmark.

Blir en råvareleverandør

Konsekvensene er at bedriftene i Finnmark ikke får tak i de fagfolkene de trenger. Bare som et eksempel sier Larsen at restaurantbransjen etterspør 36 kokkelærlinger.

– Mens skolene klarer å levere kanskje 18, sier han.

Han mener sentrale myndigheter må våkne før Finnmark ender opp som en ren råvareleverandør av olje og gass, fisk og mineraler.

Larsen viser til at myndighetene stadig snakker om hvor viktig det er at det bor folk mot grensa til Russland.

– Men det blir mest fine ord på papiret, sier Larsen.

– Det «nordnorske paradokset»

Professor i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Kjell Arne Røvik, peker på at Finnmark og Nord-Norge har hatt et kraftig økonomisk oppsving de siste 12–15 årene. Det skyldes klondyke-tilstander i eksportnæringer som olje og gass, sjømat og mineralutvinning.

Samtidig har folketallet gått ned.

– Vi kaller det for det «nordnorske paradokset», sier Røvik.

– Dette er spesielt. Før var budskapet: Skaper du arbeidsplasser, så får du bosetting. Men denne sammenhengen er slett ikke så sterk lenger. Langt ifra. I dag blir det stadig vanligere å bo et sted og jobbe et helt annet, sier Røvik.

Professoren sier det skal mye til for å få folk til flytte på seg: Gode fritidstilbud, jobb til partneren, nettverk og muligheten for å komme seg raskt og rimelig mellom nord og sør. Og økonomiske fordeler.

– Det er et sett av variabler som må til, men det aller viktigste er at man har en høy bevissthet rundt at demografien er miserabel og at man er nødt å gjøre noe med det, sier han.

Får færre barn

Fødselstallene er en god pekepinn på at finnmarkingene ikke klarer å holde folketallet oppe for egen maskin.

I 2022 kom det totalt 565 barn til verden ved fødeavdelingene i Finnmark. Det er 88 færre enn året før.

– Det er rett og slett for få kvinner i fødedyktig alder, sier Røvik.

Det betyr ganske enkelt at mange lokalsamfunn i Finnmark sakte, men sikkert er i ferd med å dø ut.

– Derfor er det ekstra viktig at vi tar vare på de ungdommene vi har, sier professoren.

– Vi har dårlig tid

Stortingsrepresentant Marianne Sivertsen Næss (Ap) er enig. Hun er redd for at Finnmark skal ende opp som et pendlerfylke.

– Situasjonen er alvorlig, og vi har dårlig tid, sier Sivertsen Næss, som er fra olje- og gassbyen Hammerfest.

Hun sier at regjeringen er i gang med å prøve å snu utviklingen.

Dette gjennom tiltak som gratis barnehage og ytterligere nedskriving av studielån til dem som velger å jobbe i Nord-Troms og Finnmark etter endt utdanning.

Fra før av har man allerede fritak for arbeidsgiveravgiften i regionen.

– Jeg tenker at Svalbardskatt i deler av Finnmark er noe man burde vurdere, sier Terje Larsen.

Dette ønsket er han ikke alene om.

Lavere flypriser

Vista Analyse har evaluert effekten av virkemidlene i tiltakssonen. Her foreslo de at det kunne være gunstig å utvide områdene for den såkalte Svalbardskatten.

Det vil si at man betaler mindre personskatt enn normalt.

Om det skal hete Svalbardskatt eller noe annet, er ikke så viktig, mener stortingsrepresentant Marianne Sivertsen Næss.

Hun vil styrke de økonomiske fordelene for folk og næringsliv i nord.

– I tillegg må vi få gjennomslag for å bygge ut kritisk infrastruktur og sikre lavere flypriser, sier Sivertsen Næss.

Mer til skole

Terje Larsen mener regjeringen bør øke tilskuddene til videregående opplæring i Finnmark.

– Med dagens tilskudd frykter jeg at stadig flere linjer, og til slutt hele skoler, vil bli nedlagt. Dette vil garantert ikke virke positivt på befolkningsutviklingen.

16-åringene Viktor Hlynur og Odin Olsen Erke mener et godt studietilbud på universitet i Alta er viktig for at ikke unge skal flytte vekk fra Finnmark.

– Har de ikke de studiene som man er interessert i, så vil man lete andre steder, sier Viktor.

Han utelukker ikke at han vil komme tilbake til Finnmark, dersom han velger å flytte bort.

– Det kan hende man tenker annerledes når man blir eldre. Det er jo noe med å ha venner og nettverk et sted, sier han.

– Visste dere at dere får nedskrevet studielånet dersom dere jobber i Finnmark etter endt utdanning?

– Nei, men det hørtes ut som et lurt knep, sier Viktor.

– Tror dere været spiller noen rolle for at folk vil flytte?

– Definitivt, sier Odin.

– Ja, noen ganger lurer jeg på: Hvorfor bor jeg her, egentlig, sier Viktor.