Historisk dom: – Nå kan vi bruke øya som vi vil

– Vi synes dommen er veldig bra, sier nestleder i bygdelaget i Kvalfjord og Pollen på Stjernøya, Synnøve Helen Nuth Pedersen.

Kravet om eiendomsrett til beiteområdene på øya førte ikke fram i Utmarksdomstolen.

– Det er en gjengs oppfatning av at det bør være slik det alltid har vært. Ikke mer eller mindre. Det unngår konflikter. Vi har alltid hatt et greit forhold til samer og andre som er på øya. Nå kan vi bruke øya som vi vil, alle sammen, sier hun.

Pedersen frykter hva som kunne skjedd om reindrifta hadde fått eiendomsretten til store deler av Stjernøya.

– Da hadde vi kanskje mistet rettigheter til å plukke bær eller gå på vannene og fiske. Det vet man ikke. Det er tanker man har hatt. At det blir begrenset bruk, sier hun.

Lang kamp

I 1981 ble 600 politifolk satt inn mot Alta-aksjonistene som satt i lenker for å stoppe utbyggingen av vannkraftverket i Altaelva.

Det som startet som en miljøkamp utviklet seg etter hvert til kampen for samers rettigheter, og da særlig til land og vann i Finnmark. Det skulle ta over 30 år før den første avgjørelsen kom, i Utmarksdomstolens første dom i forrige uke.

Men veien dit har vært lang. Finnmarksloven ble vedtatt av Stortinget i 2005, som overførte det meste av grunn- og naturressursene fra Staten til Finnmarkseiendommen (FeFo).

Finnmarkskommisjonen skulle kartlegge om enkeltpersoner eller grupper har opparbeidet seg bruks- eller eiendomsrett til grunnen i Finnmark.

Stjernøya var første område som ble kartlagt. Reindrifta på øya la fram eiendomskrav til beiteområdene, men kravet førte ikke fram. Avgjørelsen ble derfor anket inn for Utmarksdomstolen, som nå har avsagt sin første, historiske dom.

Skuffet

Det er to grupperinger fra reindrifta som har fremmet eiendomskrav på Stjernøya. Advokat Andreas Larsen, som representerer Sara-gruppen, forteller om skuffelse blant sine klienter.

– Vi skal ta en vurdering av begrunnelsene fra domstolen, og så vil vi se om vi skal behandle saken videre. Det er ikke åpenbart, men noe vi vurderer, sier advokaten.

– God lov for Finnmark

Fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap) er glad for at reindrifta ikke fikk eiendomsrett.

– Dette er et område som mange har brukt, og hvor det beviselig er folk som har brukt og bosatt området før reindrifta kom. Det er ikke alltid slik at reindrifta var først ute, sier Sjåstad.

Han presiserer at alle områder og krav skal vurderes særskilt. Sjåstad mener likevel at dommen beviser at finnmarksloven har vært god for Finnmark.

– Kritiske tunger har hevdet at FeFo og finnmarksloven kun har hovedvekt på samiske interesser. Den samiske reindrifta, altså to familiers krav, har stått opp mot allmennhetens interesser – og allmennheten har vunnet frem, sier Sjåstad.