– Jeg vil påstå at han hadde veldig flaks, sier leder for patruljeseksjonen i Troms politidistrikt Yngve Widding til NRK.
Torsdag 14. mars kjørte den litauiske vogntogsjåføren på den svært trafikkerte innfartsveien E8 inn mot Tromsø. I en lang sving lå han bak to personbiler og en bergingsbil med en lastebil på hengeren.
Vogntoget la seg ut i motsatt kjørefelt for å kjøre forbi.
– Med de brøytekantene som var i området da, hadde han for det første veldig dårlig sikt. I tillegg hadde han heller ikke plass til å utføre en eventuell unnamanøver dersom noen hadde kommet imot, forteller Widding.
En av bilene vogntoget passerte ringte politiet. Noen kilometer nærmere Tromsø ble vogntoget stoppet av en patrulje.
– Inne i førerhytta hadde han et videokamera som hadde filmet alt. Dermed sikret vi oss et godt bevis for kjøringen hans, sier Yngve Widding.
ENKELT: Yngve Widding og Troms politidistrikt fikk en enkel jobb med å få den litauiske vogntogsjåføren dømt.
Foto: Petter Strøm / NRKMente det var forsvarlig
– Dette er absolutt russisk rulett, spesielt med tungbil. Når jeg ser slike ting lurer jeg på hva som driver en såkalt yrkessjåfør til å ta slike valg, sier Bård Morten Johansen, seniorrådgiver i Trygg Trafikk når han får se forbikjøringen.
Saken var oppe i Nord-Troms tingrett nylig. Der kom det frem at vogntogsjåføren i 40-årene selv mente at forbikjøringen ikke var risikabel.
Han argumenterte for at bilene foran han kjørte svært sakte, og at han hadde full oversikt over motgående trafikk, ettersom førerhytta i vogntoget er såpass høyt oppe.
Retten vurderte derimot saken annerledes. De dømte den litauiske sjåføren til å betale en bot på 12 000 kroner. Han mistet også førerkortet i ni måneder.
Har det blitt verre?
De siste årene har stadig flere nestenulykker på norske veier blitt omtalt i media. Mange av dem har blitt dokumentert ved hjelp av dashbordkameraer, lik det som felte den litauiske vogntogsjåføren.
Likevel vil verken Trygg Trafikk eller NAF svartmale situasjonen.
– Vi kan vel ikke si at risikoen på norske veger er blitt større, snarere tvert imot. Jeg kjører en del på vegnettet vårt og har opplevd en merkbar bedring de siste årene. Færre tar store sjanser enn før og dette reflekteres i statistikken, sier Bård Morten Johansen, seniorrådgiver i Trygg Trafikk.
– Ulykkestallene holder seg relativt stabile, men vi er fortsatt langt unna nullvisjonen om at ingen skal omkomme eller bli hardt skadet på norske veier, sier Camilla Ryste i NAF.
Yngve Widding i politiet er likevel bekymret for hva økningen av mer tungtransport kan føre til.
NOK EN VIDEO: Denne videoen viser en vogntogsjåfør som setter mange andre i fare på E6 i Troms tidligere i vinter.
Flere utenlandske sjåfører
– At vi ser videoer av flere slike hendelser nå enn før har nok mye med at flere filmer med dashbordkameraer og mobiltelefoner. Samtidig er det mer transport på veiene. Og med en større andel tungtransport, vil dessverre andelen uforsvarlig kjøring øke, sier han.
En rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at mer utenlandsk tungtransport øker risikoen for ulykker på norske veier.
– Vi i politiet registrere også at det er flere sjåfører fra Øst-Europa som blir tatt for uønsket adferd i trafikken. Det kan ha noe med kjørekulturen der de kommer fra, eller hardt arbeidspress.
– Hva kan gjøres for å endre dette?
– Én ting er mer tilstedeværelse av politi, tollvesen og vegvesen. Samtidig må vi få på plass regler som stiller krav til kunnskap om kjøring på vinterføre, for det er da vi opplever de fleste ulykkene.
Fra 2020 skal EU innføre nye krav til vogntogsjåfører for kjøring på vinterføre.
