Toppen av Store Blåmann ligger 1040 meter over havet.
Det er den høyeste toppen på Kvaløya i Troms, og blant alle de populære fjellene i området er den en av de hyppigst besøkte i sommermånedene.
Likevel er det to toppturgåere som man med sikkerhet kan si har skilt seg ut også der denne sommeren.
For opp fjellsidene har Joakim Jørgensen (22) og Timour Bagheri (26) denne sommeren dratt, båret og pakket med seg:
Joakim Jørgensen (22) fra Tromsø har som mål å lage de sprøeste toppturbildene du kan finne på sosiale medier.
Foto: Inghild Eriksen/NRK- En ergometersykkel ( til Skittentinden, 1041 moh.)
- To «Bumper Balls» (Kilpisjärvi i Finland)
- To store rosa oppblåsbare badepelikaner (Fløya, 671 moh.)
- Et langt bord, duk og kopper for å spille «Beer Pong» (Buren, 802 moh.)
- Strykejern og strykebrett, med klesvask og tørkestativ (Hamperokken, 1404 moh.)
- Treningsbenk med vektstang og vektskiver på 60 (!) kilo (Buren, 802 moh.)
... og det siste prosjektet:
Å bære med seg et porselenstoalett og tilbehør til toppen av Store Blåmann.
Vil se hvor surrealistisk bilde de kan klare å lage
– Jeg hadde tatt det fra hverandre slik at toalettet var todelt. Jeg puttet den ene delen i sekken min og ga resten til Timour. Man tar det på ryggen og piner seg gjennom, sier Joakim, som startet hele prosjektet.
De detaljerte planene pønskes ut hjemme. De er nøye på hvilke småting som skal med og på farger og kontraster.
På toppene settes det hele sammen til et bilde som de siden legger ut på Instagram og Youtube under navnet «The Mountain Project».
Målet med er å skape et så surrealistisk bilde som mulig, få folk til å le og skape reaksjoner, og kanskje inspirere andre til å bruke mer tid ute.
– Det er gøy å se hvor langt vi klarer å trekke det, hvor kreativ vi klarer å være og ikke minst hvor surrealistisk vi klarer å lage det. Det ser helt latterlig og teit ut. Man får seg en god latter og det skaper reaksjoner. Jeg mener det er kunst, men det får noen andre avgjøre, sier Joakim.
Det startet på en helt ordinær fjelltur
De to vennene snakket om at de ville ta en selfie når de kom til toppen. Om at de skulle gjort noe ekstra som å ha tatt med dress og skjorte. Eller kanskje et restaurantbord?
Seks dager etterpå gjorde Joakim nettopp det, og så ballet det på seg derfra.
– Vi hadde lyst til å flytte noen grenser. Vi elsker jo å gå på tur, og uten det hadde dette aldri blitt til. Men nå er jeg emosjonelt knyttet til prosjektet, sier Joakim.
Og det hender ofte at han angrer.
– Hver gang egentlig, sier Joakim, og særlig midt i fjellsidene.
En rekke av toppene de besøker er selv uten den uvanlige oppakningen regnet som krevende turer. Det koster å bære et toalett på 20–30 kilo, eller en treningsbenk og vekter på mer enn 60 kilo.
– Men det er ufattelig morsomt å skape noe samtidig som man får en fysisk utfordring. Å få en ide, gjennomføre og se resultatet gir en egen motivasjon, sier Joakim.
Derfor har de også fortsatt, selv om de har fått reaksjoner på at de er skikkelig teite.
Hadde du orket å bære med deg utstyr 802 høydemeter for et slag Beer Pong?
Foto: @themountainconcept– Det er jo helt hinsides fornuftig
– Men det er ingen som har blitt sure. Det er fullt forståelig om noen mener at dette ikke hører hjemme i naturen, men vi tar alltid med oss absolutt alt ned igjen. Hver eneste tur er krevende, og dette er jo ikke for alle.
Joakim og Timour er helt bevisst på at de er en del av en generasjon der sosiale medier er med på å påvirke hvordan også de bruker naturen. For ordens skyld påpeker de at det ikke er noen sponsorer involvert. Det er heller ikke et mål, sier de.
– Men alle øynene er vendt mot telefonen. Skal du få noens oppmerksomhet må man jo inn på den, sier Joakim.
De vil heller ha reaksjonene, men vil gjerne også inspirere til å være mer ute. Timour sier flere har fortalt at de har blitt nettopp det, om enn ikke helt på samme måten som han og Joakim.
Timour Bagheri (26) er, ved siden av primus motor Joakim, den som ikke har gitt seg. Og det på tross av at det har blitt litt mer å bære for hver tur.
Foto: Inghigld Eriksen/NRKEspen Nordahl, forfatter av boka «Toppturer i Troms», sier dette er det morsomste eksempelet han har sett på at den klassisk norske friluftskulturen har endret seg.
Espen er også turguide, og er skredekspert ved UiT – Norges arktiske universitet.
– Hva i all verden er det her!? Et dass oppe på Store Blåmann? Hvorfor? Det er jo helt hinsides fornuftig. Tenk å dra et dass opp. Det er jo ikke så enkelt å komme opp på Store Blåmann heller. Men så tenkte jeg: Sånn har det altså blitt nå. Det er noen som er villig til det, og så har de det sikkert kjempemorsomt. Vi trenger kanskje også noen slike inntrykk i dag.
Espen sier vi i dag, i motsetning til bare for få år siden, bombarderes av bilder og naturinntrykk.
– Natur er trendy og har blitt en større folkesport. Så er det alltid noen glupe sjeler som liker å gjøre andre ting og tar det lengre. Så lenge det ikke går ut over noen så synes jeg bare det er artig.
Espen Nordahl er turguide, skredekspert og forfatter av en bok om toppturer i de populære fjellene i Troms.
Foto: Heidi Berg / Privat– Bruker naturen som en arena, og gjør langt mer enn å plukke bær
– Før gjaldt det å bare gå på tur og plukke bær. Nå har naturen blitt en arena der man også gjør en rekke andre aktiviteter, sier Espen Nordahl.
Han sikter blant annet til Tromsø Skyrace der deltakerne konkurrerer i å løpe opp fjellene.
Han trekker også frem at det allerede for noen år siden ble dratt en kajakk opp på fjellet Svolværgeita i Nordland. Siden er det andre som har hoppet salto mellom fjellknausene på samme sted.
NRK har også skrevet om Kent Hugo Norheim som i sommer fullførte prosjektet med å bestige alle fjelltopper i Troms på over 1000 meter.
– Vi har forskjellig motivasjon til å drive på med dette. Så lenge man ikke skader noen så er det jo bare morsomt, sier Espen.
Men han understreker at folk alltid bør tenke sikkerhet først, og særlig når vi blir stadig flere i fjellene.
– Når flere bruker naturen ser vi også at det kommer ut folk som kanskje ikke har rett utstyr eller går for avanserte turer. Det er stadig redningsaksjoner og folk som får en stein i hodet. Det er min kjepphest, samt at det også kan oppstå problemer med slitasje. Men ut over det må man få drive på med det man synes er artig.
Espen Nordahl beskriver seg selv som av den «gammeldagse» turtypen, men han bruker gjerne både Instagram og Facebook til å legge ut turbilder.
– For meg handler det om å inspirere til mer generelt bruk av naturen for å få den gode opplevelsen. Men folk har blitt mer kreative og tenker annerledes. De bruker naturen mer som en arena for å gjøre andre ting, og utenfor den A4 ramma som vi har blitt vant med, sier Espen.
Joakim og Timour synes selv de har lyktes ganske bra med å oppnå noen surrealistiske bilder. – Men det blir en del hoderisting når vi møter folk på tur opp og ned fra fjellet, sier Joakim.
Foto: @themountainconceptPlanlegger 50–100 surrealistiske konsepter
Joakim forteller at de har hatt flere som har ønsket å være med etter at de startet prosjektet i det små i fjor. Da tok de blant annet med et bordtennisbord på Brosmetinden (525 moh.).
I år har de tatt prosjektene lengre, tyngre og høyere. Det ligger i prosjektets natur, sier Joakim.
– Vi har hatt med flere folk som har vært gira, men der det har blitt med bare en tur.
Hittil er de også aller mest fornøyd med resultatet av toalettbesøket på Store Blåmann.
– Det var nydelig å se på. Timour er helt nydelig i den kåpen, på toalettet, på toppen, flirer Joakim.
Men enda er ikke topptursesongen over. På telefonene har kompisgjengen en huskeliste med 50–100 ideer som ligger klar.
– Det er mye rart. Og tungt. Det er ingen som kommer til å tro det hvis jeg sier det heller. Og vi vil jo gjerne overraske.
