Henry venter på storflommen – men det kan bli en av de siste

Faren for flom i elvene i Troms og Finnmark er ventet å gå ned i fremtiden – i motsetning til i resten av Norge. Likevel ventes sjeldent ekstrem flom i Tanaelva i løpet av de neste ukene.

Henry Henriksen i Tana. Nærmeste nabo er Tanaelva og han bor ved Storfossen i Tanaelva.

Henry Henriksen har Tanaelva som nærmeste nabo. – I år er det spennende å se. Det er mye snø. Hvis varmen nå kommer, kan det bli en stor vårflom, sier han.

Foto: Rolf Jakobsen / NRK

Henry Henriksen ser ut over Tanaelva, hans nærmeste nabo. Her har han bodd i årevis.

Hver vår følger finnmarkingen med når is og vann begynner å røre på seg. Men de siste årene har ikke alt vært som Henriksen er vant til.

Isgangen er ikke helt den samme som før.

– Jeg synes det har endret seg mye de siste fem årene. Det har nesten bare vært pulveris og vannstanden har ikke vært så høy som før. Det siste kommer nok av at det har vært litt lite snø på vidda, sier Henriksen.

I år er ikke lite snø et tema og Norges Vassdrag og energidirektorat (NVE) forventer en stor vårflom.

Vil ha kjølige netter og lite nedbør

Direktør for hydrologisk avdeling Hege Hisdal sier de frykter regn kombinert med høye temperaturer.

Direktør i Hydrologisk avdeling i NVE, Hege Hisdal

Direktør i Hydrologisk avdeling i NVE, Hege Hisdal.

Foto: Stig Storheil / NVE

– Hvor stor årets vårflom blir kommer an på hvordan været blir under snøsmeltingen. Får vi høye temperaturer og regn på toppen kan det bli en svært stor vårflom. Vi håper på relativt varme dager med kjølige netter uten nedbør.

Hydrologen forteller at det kan være store svingninger fra år til år. Derfor er det vanskelig for henne å si om endringene Henriksen har observert de siste årene skyldes klimaendringer.

– Det kan være naturlige variasjoner, men det kan også skyldes spesielle nedbør og temperaturforhold.

NRK viser direkte fra Tanaelva.

Forventer færre store flommer

Derimot kan klimaendringer føre til at flommene frem mot 2060 og ut århundret blir større, særlig i Nordland og på Vestlandet. Det viser en klimarapport fra NVE i 2016.

Men ikke i landets nordligste fylke. Her forventes det at faren for de største flommene i fremtiden vil gå ned.

Hisdal sier trenden nasjonalt er flere flommer som skyldes regn og færre på grunn av snø.

– Med en fremtid hvor temperaturen stiger og nedbøren øker vil sesongen hvor man kan få regnflommer utvides.

– Det blir stadig mindre snø, og i de områdene vil du få mindre snøsmelteflommer. Samtidig skal nedbøren øke. Så i noen områder hvor det fortsatt er kaldt nok kan man få store snømengder, så dette er nokså komplisert, sier Hisdal.

Isgang i Tanaelva 2019.

Slik kan man kanskje forvente at det ser ut, når isgangen går i Tanaelva. Her fra 2019.

Foto: Rolf Jakobsen / NRK

– Enklere å varsle snøsmelteflom

Hun er ikke i tvil om hva hun foretrekker av en flom fra regn eller snø.

– Snøsmelteflommene. De er lettere å varsle. Da har man i hvert fall tid til å forberede seg på den flommen som kommer.

– Det aller verste er regnflommer som skyldes intens, kortvarig nedbør. Ofte er det små, bratte vassdrag som tar nye veier og fører med seg masse grus og stein. Det kan være veldig ødeleggende lokalt, sier Hege Hisdal.

LES OGSÅ: