Høie reagerer kraftig på ny NRK-avsløring

– Det er skuffende dersom ledelsen bevisst har unnlatt å teste besetningsmedlemmer med koronasymptomer, sier helseminister Bent Høie til NRK.

Pressekonferanse om koronasituasjonen

Helseminister Bent Høie reagerer kraftig på den dårlige håndteringen av smitteutbruddet på Hurtigruten.

Foto: Jil Yngland / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Helseminister Bent Høie fikk i sommer forsikring om at Hurtigruten ikke hadde hatt smitte om bord på sine skip.

NRK kunne mandag avsløre at ledelsen i Hurtigruten visste om mistanke om utbrudd av korona på MS «Fridtjof Nansen» i perioden 6. mars til 1. april.

  • Til sammen 23 ansatte om bord hadde de samme symptomene: Hodepine, feber og muskelsmerter.
  • En av de ansatte testet positivt på koronaviruset da hun kom hjem etter seilas. Hun varslet flere av Hurtigrutens ledere.
  • Både fylkeslegen, fylkesmannen, Folkehelseinstituttet, personene som hadde ansvaret for smittevern på skipet, lensmannen og kommuneoverlegen i Ulstein behandlet situasjonen som mistanke om et pågående koronautbrudd på MS «Fridtjof Nansen».
  • Likevel nektet ledelsen i Hurtigruten å imøtekomme kommuneoverlegen i Ulstein sitt krav om å teste de syke om bord på «Fridtjof Nansen».
  • Konsernsjef Daniel Skjeldam var involvert i diskusjonen om testing.

To måneder etter forsikret Hurtigruten overfor regjeringen at de hadde grundige rutiner for å ivareta smittevernet.

De skrev også i et brev at de ikke har hatt et smittetilfelle om bord på sine skip.

I brevet ba Hurtigruten regjeringen om grønt lys til å seile langs norskekysten denne sommeren. Det fikk de.

Brevet var stilet til helse- og omsorgsminister Bent Høie, justis- og beredskapsminister Monica Mæland og næringsminister Iselin Nybø.

– Jeg reagerer kraftig på den dårlige håndteringen av smitteutbruddet på Hurtigruten. Det hjelper ikke med gode veiledere når disse ikke blir fulgt. De alvorlige bruddene på smittevernreglene i denne saken er det Hurtigruten som må ta ansvar for, sier Høie.

– Hurtigruten har høy beredskap

Flere kommuner tok også avgjørelser basert på Hurtigrutens forsikringer om gode rutiner.

Da Ulstein kommunen nektet Hurtigruten å legge til kai i kommunen i mars, gikk skipet til Bergen.

Før skipet ankom Bergen hadde havnesjefen i Bergen, Johnny Breivik, allerede fått et brev fra Hurtigruten.

I brevet datert 12. mars skrev Hurtigruten at de har «høy beredskap, et dedikert smittevernteam og strenge rutiner om bord og på land».

Budskapet var klart: Hurtigruten ville ha en tett dialog med kommunene for å finne gode løsninger for å håndtere pandemien.

«Vi har klare prosedyrer for hva som skal gjøres dersom vi har et sykdomstilfelle om bord», står det i brevet.

Og:

«For Hurtigruten er sikkerhet første prioritet. Derfor følger vi situasjonen, og vi vil omgående følge eventuelle pålegg fra myndighetene».

– Ingen mistanke om korona

Mens «Fridtjof Nansen» lå til kai i Bergen, kom det ingen krav om testing fra kommunens ledere.

Kommunedirektør Robert Rastad forklarer det med at Hurtigruten sa at 19 om bord hadde omgangssyke.

– Det ble presisert fra Hurtigruten at de ikke mistenkte korona.

Rastad sier han aldri fikk informasjon om at Ulstein kommune mistenkte korona.

Medisinsk fagleder i Bergen legger til at ingen hadde symptomer som hoste eller kortpustethet.

– Ville vurdert situasjonen annerledes

Onsdag 29. juli fikk Hurtigrutens ledere et varsel om et sannsynlig utbrudd av koronasmitte på MS «Roald Amundsen».

Kommuneoverlegen i Hadsel i Vesterålen Ingebjørn Bleidvin informerte om at en passasjer var bekreftet smittet etter cruise.

Kommuneoverlege Bleidvin ønsket å informere om dette i pressemelding, men ble stoppet av Hurtigruten. Hurtigruten ble ikke nevnt i pressemeldingen.

– Vurderingen ble gjort med den forutsetningen at Hurtigruten hadde et godt, anerkjent og velprøvd smittevernregime. Både det som skjedde på Roald Amundsen og det som NRK nå har avdekket på «Fridtjof Nansen», viser klart og tydelig at det var ikke tilfelle, sier Bleidvin til NRK.

– Det er ingen tvil om at vi og andre involverte ville vurdert situasjonen på Roald Amundsen annerledes hvis vi kjente til historikken.

Det medgir kommuneoverlege Ingebjørn Bleidvin til NRK i dag.

Kommuneoverlege Ingebjørn Bleidvin i Hadsel

Kommuneoverlege i Hadsel i Vesterålen, Ingebjørn Bleidvin, ønsket å informere om at en passasjer var smittet. Han ble stoppet av Hurtigruten.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Verken passasjerer eller mannskap ble varslet. Ingen ble testet før de gikk ut i Tromsøs gater 31. juli.

I granskingsrapporten hevder Bent Martini at Daniel Skjeldam ba ham kontakte smittevernlegen i Hadsel, for å forsikre seg om at Hurtigruten ikke ble nevnt i pressemeldingen som kommunen skulle sende ut.

I ettertid nekter Skjeldam for at han har instruert Martini.

Til NRK har Hurtigruten bekreftet at de hadde sykdom om bord i mars, men at dette er helt vanlig på skip.

– Dette var i de kaotiske og svært uoversiktlige ukene av pandemiutbruddet i Europa, der kunnskapen, testrutinene og situasjonen endret seg fra dag til dag. Vanlige prosedyrer om isolasjon ble fulgt, og symptomene tilsa ikke korona, har pressevakt Øystein Knoph sagt til NRK.

Han viser til at det var dårlig informasjonsflyt internt i selskap i perioden.

– Det har vi beklaget og det beklager vi gjerne igjen, sier Knoph.

Status Norge

Sist oppdatert: 02.12.2020
2 323
Siste uke
128
Innlagt
334
Døde

Nyheter fra Troms og Finnmark

Sveinung Åsali Nordnytt

Sveinung Åsali gir deg nyhetene fra Troms og Finnmark