Helsedirektoratets råd om hvordan vi skal snakke om krigen

Spørsmålet «blir det krig mellom Norge og Russland?» har nok mange av oss lurt på.

Noen kanskje mer enn andre.

Derfor kommer Helsedirektoratet med råd om hvordan vi kan snakke sammen om frykten for krig.

– Frykt og uro kan påvirke helsa i en negativ retning. Det prøver vi å gjøre noe med i den nye veilederen, sier Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet.

Isak Krane Brox (14), medlem i Tromsø ungdomsråd, sa i oktober til Helgemorgen at unge var bekymret for at de selv kan bli dratt inn i konflikten.

De var også bekymret for at Norge kan bli et militært mål eller en arena for strid mellom stormakter.

Søndag gjestet han igjen Helgemorgen, for å snakke om bekymringene til unge, knyttet til krigen.

– Jeg vil ikke si at jeg er urolig. Jeg er bekymret, sier han.

– Alle familier bør snakke sammen om krigen

Isak mener det er mindre informasjon i media om krigen, og det er jo der de unge får mye av informasjonen sin.

Vår verdensoppfatning kontrolleres av media, sier han.

– Du blir mindre urolig for krigen når du får vite masse om det som skjer?

– Ja, jeg blir mer redd om det er krig ikke altfor langt unna og jeg ikke vet hva det er som skjer der, sier han.

Brox Kran sier at han snakker mye med familien om krigen, og oppfordrer andre familier til å gjøre det samme.

– Å reflektere og snakke om noe er den beste måten for kunne å slutte å bekymre seg.

Mange spørsmål knyttet til redsel

Anne Holter Bentzrød, helserådgiver i Ung.no, sier de har fått mange spørsmål siden krigen i Ukraina brøt ut.

– De fleste som stiller spørsmål om krigen, stiller spørsmål knyttet til redsel. De sier de er redde for krigen, Noen sier de har dårlig samvittighet fordi vi har det så bra her, sier Holter Bentrød.

– Noen sier at det trigger en angst de har fra før. Noen har mer konkrete spørsmål om hva som skjer. Blir det tredje verdenskrig? Blir det atomkrig?

Noen av de anonyme spørsmålene som er sendt inn til Ung.no:

Hun sier at svarene som blir mest lest, knyttet til krigen, handler om de som er redde.

– Vi prøver å ta den redselen unge har på alvor. Vi prøver å forklare følelsen og gi en forklaring som kanskje kan roe, men vi viser også til andre de kan snakke med.

Hun sier at de voksne ikke alltid forstår hva de unge er redde for. Derfor oppfordrer de unge til å forklare hva de er redde for.

– Det er viktig at de voksne får konkrete råd, slik at de vet hvordan de skal snakke om det.

– Erkjenn at barn er forskjellig

Guldvog i Helsedirektoratet, tror mange i befolkningen kjenner på en bekymring for det som skjer i Europa.

Nylig kom Helsedirektoratet med en veileder, i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Veilederen handler om hvordan man kan snakke om krigen og krigsfrykt.

Han understreker at veiledningen ikke betyr at situasjonen er mer kritisk nå.

– Når vi står i slike kriser over lang tid, så er det veldig viktig at vi vet hvordan vi skal snakke med barn og unge.

Det viktigste er å erkjenne at barn og unge kan oppleve dette forskjellig, sier Gulvog.

– Det er normalt å være bekymret og redd i perioder. Også er det viktig for oss voksne å forsøke å trygge barna. Alle barn har behov for trygghet rundt seg.

Flere av de anonyme spørsmålene som er sendt inn til Ung.no:

Isak (14) er glad for slike tilbud som veilederen blir.

– Jeg tror det beste måten å ikke føle seg bekymret, er å vite hva det er som skjer og forstå om det er en reel situasjon å bekymre seg for.

Hans råd til foreldre er at unge forstår hva det er som skjer, og at de må snakke med barna om det.

Les også Dette bør du ha i skapet før katastrofen inntreffer