Helseregion slutter å gi pasientinformasjon til mediene: Får kraftige reaksjoner

– Det er utrolig mange redaktører og journalister som er fortvilte over det vi opplever nå. Vi er en del av det norske åpenhetssamfunnet, og opplever på flere hold at tilgangen på informasjon går i gal retning. Og dette er et skritt i den retninga, sier Steinulf Henriksen.

Han er redaktør i Folkebladet og leder i Nordnorsk redaktørforening. I et åpent brev til Helse Nord-styret går foreninga hardt ut mot at helseforetaket slutter å dele tilstanden til pasienter etter ulykker til mediene. Allerede følger mange av landets helseforetak denne rutinen.

Henriksen reagerer kraftig på at Helse Nord fra 1. januar ikke vil dele informasjon om helsetilstanden til folk som har overlevd for eksempel ulykker eller vold.

– Utgangspunktet er at vi bryr oss om hverandre. Vi ønsker å vite hvordan det går med folk, sier han.

Henriksen viser til at det gjerne viser seg at ulykker som ser alvorlige ut, viser seg å ikke være så alvorlig likevel.

– Vi ønsker bare å vite om folk er lettere, alvorlig eller livstruende skadet. Vi er ikke ute etter informasjon om verken kjønn eller alder. Sykehusene misforstår, mener Henriksen.

Mener pasienter kan identifiseres

– Nei, jeg tror ikke vi misforstår det som redaktørforeninga er opptatt av. Vi må handle ut fra hva sykehusene ønsker og ser behov for, Vi tenker at det å ivareta taushetsplikten og personvernet til de pasientene som kommer til oss, det er det viktigste, sier Hilde Annie Pettersen Kvalvik.

Hun er kommunikasjonssjef ved Universitetssykehuset Nord-Norge, som fram til nå har opplyst mediene om tilstanden til pasienter som har vært i ulykker.

Sykehusene og Helse Nord står samlet bak beslutningen om å slutte å gi mediene informasjon om tilstanden til pasienter. Det skriver de nordnorske sykehusene og Helse Nord i et åpent svarbrev til Nordnorsk redaktørforening.

I brevet trekkes Helsepersonellovens §21 og Lov om behandling av personopplysninger som årsaker til at også sykehusene i nord vil slutte å gi pasientopplysninger.

Kvalvik viser til at det i dagens digitale samfunn er lett å identifisere enkeltpersoner ved å sammenstille opplysninger fra flere kilder.

– Vi bryter taushetsplikten vi har ved å gi ut informasjon, selv om den er anonymisert fra oss med tanke på alder og kjønn, sier hun.

– Men har ikke dere ansvar for kun den informasjonen som dere gir og ikke den informasjonen som andre kan sammenstille den med?

– Vi har ansvar for den informasjonen vi gir. Men så er problemet at når vi gir anonymisert informasjon, og folk vet hvem personen som har vært i ei ulykke er, så bryter vi taushetsplikten fordi vi sier noe om den ene pasienten som er kommet inn til oss, sier Kvalvik.

– Riktig å holde tilbake informasjon

Mathias K. Hauglid, doktorgradsstipendiat ved det juridiske fakultetet ved UiT, Norges arktiske universitet, stiller seg bak Kvalviks argument om at personer kan identifiseres.

– Når helseforetakene deler informasjon om skadeomfang med media, vil informasjonen alltid kunne nå personer som vet hvem den skadde er. Det er helseforetakenes ansvar å overholde taushetsplikten, forklarer han.

Taushetsplikten kommer fra den norske helselovgivningen. Mer spesifikt § 21 i helsepersonelloven.

Stortinget kan vedta lovregler som setter rammene for deling av informasjon etter ulykker, og som gjør unntak fra taushetsplikten.

– Da vil man få en grundig vurdering av hensynene som gjør seg gjeldende. I dag har vi ingen regler som direkte retter seg mot deling av informasjon med mediene etter ulykker. Da gjør helseforetakene rett i å ta vare på taushetsplikten overfor mediene, sier Hauglid.

– Spekulasjoner og folkesladder

Også NRK berøres av den nye praksisen til Helse Nord. Distriktsredaktør i NRK Nordland, Vibeke Madsen, tror det vil gjøre mediene mer avhengig av politiet.

– Det blir spennende å se hvordan dette vil utvikle seg i praksis, men vi vil være avhengig av politiet for informasjon, sier hun.

Madsen er også en del av Nordnorsk redaktørforening og stiller seg bak foreningens meninger.

– Dette er et stort skritt tilbake. Det er ikke en heldig utvikling, sier Madsen.

Steinulf Henriksen i Nordnorsk redaktørforening mener helseforetakets argumentet om personvern ikke treffer i denne sammenhengen.

– Det som skjer hvis redaktørstyrt media ikke får lov å fortelle dette, så begynner spekulasjoner på sosiale medier og folkesladder. Det er det ingen som er tjent med.

I det åpne svarbrevet skriver helseforetakene at det ved større hendelser og beredskapssituasjoner kan bli gjort andre vurderinger om anonymisert informasjon og skadestatus for pasienter. I slike tilfeller vil opplysningene begrenses til å omhandle antall skadde og alvorlighetsgrad.