– Det er en guttedrøm å finne en slik skatt, sier Svein-Erik Hodneland.
Hodneland er svært interessert i historie. Og da spesielt eldre historie knyttet til bergkunst.
Da han i fjor høst leste en artikkel om at det i 2017 var funnet hellemalerier ved Kråknes i Alta, bestemte han seg for å finne noen selv.
Som sagt, så gjort.
– Jeg dro til Transfarelv hvor det allerede er gjort funn av hellemalerier. Da jeg kom opp et trangt juv, så jeg plutselig noe menneskeskapt på fjellet. Jeg tenkte først at jeg så feil, men da jeg kom nærmere så jeg at det var hellemalerier.
– Etterpå fant jeg to områder til. I det ene funnet var det malt to mennesker og ett dyr. På de andre stedene var det malt noen geometriske figurer og flere streker i et mønster. Det var med andre ord helklaff, sier han selv.
– Noe for historiebøkene
Hodneland kontaktet umiddelbart Alta museum.
– Det er akkurat slike ting som gjør det artig og interessant å være arkeolog. For oss var det som julaften da Svein-Erik fortalte hva han hadde funnet, sier arkeolog Mari Strifeldt Arntzen ved verdensarvsenter for bergkunst – Alta museum IKS.
Og bare noen dager etter, tok en gjeng oppglødde arkeologer seg opp til funnstedet.
I forrige uke var arkeolog ved Norges Arktiske Universitetsmuseum, Ingrid Sommerseth, på befaring i området. Hun kan bekrefte at det ene maleriet viser en elg og et menneske. Og en av de geometriske figurene kan vise et nett eller et garn, tror hun.
Basert på andre funn i området, tror Sommerseth at hellemaleriene til Hodneland kan dateres til rundt 2000–3000 f.kr. Altså at de er mellom 4000 og 5000 år gamle.
– Tenk at Svein-Erik var den første som så maleriene på kanskje 5000 år! Det er ganske utrolig og helt fantastisk!
Det som er ekstra spesielt med akkurat dette funnet, er høyden de ble funnet på.
– Det er ikke vanlig å finne hellemalerier så høyt som 90 meter. Her må vi nok skrive om historiebøkene, sier Sommerseth.
– Nasjonal verdi
Sommerseth sier at hellemaleriene trolig er malt på fjellet med fingrene. Og som maling er det trolig brukt en blanding av fett og oker (en rødlig stein som er knust til støv).
I Nord-Norge er det registrert kun 22 lokaliteter med hellemalerier. På landsbasis finnes det kun i underkant av 100 slike steder. Til sammenligning er det cirka 2200 lokaliteter med helleristninger og sliptbergkunst.
Denne sjeldenheten gjør at fagdirektør hos Riksantikvaren, Eva Walderhaug, mener at funnet har nasjonal betydning.
– Hellemaleriene utgjør bare en liten andel av den totale bergkunsten. Det har å gjøre med at de er svært sårbare og mye trolig har gått tapt opp gjennom tiden.
– Funnet er derfor veldig viktig, både med tanke på forvaltningen, men også for forskningen. Maleriene gir oss en ide om folks tro og tanker på en mer direkte måte enn mange andre spor fra fortiden. Og det er verdifullt.
På ny jakt
Svein-Erik Hodneland har nå fått blod på tann. Han har allerede vært på jakt etter bergkunst på andre steder, og utelukker ikke nye funn.
– Jeg tror ikke så mange er klar over at det finnes en del hellemalerier her i Finnmark. Helleristningene har fått det meste av oppmerksomheten. Jeg synes i alle fall det er veldig spennende.
– Det gir en ekstra dimensjon til fisketuren å lete etter bergkunst fra steinalderen. Jeg blir rett og slett som en guttunge igjen. Det er bare å ta på de rette «brillene», og finne ut hva du skal se etter, sier Hodneland.