Det fremgår av revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram tirsdag.
Etter det NTB kjenner til, gjør løsningen som regjeringen legger fram, med tre Bell 412-helikoptre fast stasjonert på Bardufoss, at dagens transportberedskap for politiet ikke kan videreføres.
Årsaken er at det ikke vil være tilstrekkelig personell og helikoptre tilgjengelig for å ivareta denne beredskapen, i og med at de fleste helikoptrene og ressursene nå flyttes til Rygge.
Helikopterkapasiteten på Bardufoss var et stort stridstema i forbindelse med forhandlingene om landmaktsplanen i fjor høst.
– Uakseptabel og uforsvarlig svekkelse
Aps stortingsrepresentanter fra Troms reagerer sterkt, og mener regjeringen svekker Forsvaret og samfunnsberedskapen.
– Dette er en helt uakseptabel og uforsvarlig svekkelse av Forsvaret og helikopterberedskapen i nord. Regjeringen løper fra løftene om helikopterberedskap, sier stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth og Martin Henriksen fra Arbeiderpartiet.
De skriver i en pressemelding at med dagens krise med flyambulansene er to av Forsvarets helikopter satt av til å støtte helsetjenestene. Med regjeringas forslag ville ikke dette vær mulig, mener de.
– Med åpne øyne svekker regjeringen både Hæren og beredskapen i nord. De kutter helikoptre på Bardufoss samtidig som Kystvakta står uten NH90. Dette er fullstendig uforsvarlig og noe Ap ikke kan akseptere, sier Myrseth og Henriksen.
Ap mener regjeringen bryter forsvarsavtale med stridsvognutsettelse
Det var ikke mulig å låne eller leie stridsvogner i 2019, ifølge regjeringen. Arbeiderpartiet mener det betyr at regjeringen bryter avtalen om landmakten.
– Regjeringen velger å bryte avtalen om landmakt bare et halvt år etter at den ble inngått. Da stemte regjeringspartiene for at Hæren skulle få nye stridsvogner i 2019. Nå skal nye stridsvogner først komme tidligst i 2025, sier Aps utenriks- og forsvarspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt til NTB.
Stortingets bestilling til regjeringen var å legge fram en sak om lån eller leie av stridsvogner tilgjengelig fra 2019. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) viser til at regjeringen har forfulgt dette sporet så langt det har latt seg gjøre.
– Når det gjelder lån og leasing av stridsvogner, er det ikke kapasitet tilgjengelig, slik noen trodde det skulle være. Det lot seg ikke gjøre å oppfylle det kravet, sier han til NTB.
Huitfeldt er også svært kritisk til helikopterløsningen regjeringen legger fram i revidert budsjett, som ble lagt fram tirsdag. At det blir bare tre Bell 412-helikoptre fast stasjonert på Bardufoss, innebærer at dagens transportberedskap for politiet ikke kan videreføres, fremgår det.
– Forslaget om å kutte antall helikoptre hos Hæren i Troms fra ni til tre betyr en klar svekkelse både av Forsvaret og samfunnsberedskapen i Nord-Norge, sier hun.
Ap ble i fjor høst enig med Høyre, Frp, KrF og Venstre om en plan for fremtidens landmakt – altså Hæren og Heimevernet. Dermed falt den siste brikken på plass i puslespillet om hvordan fremtidens norske forsvar skal se ut.
2. bataljon på Skjold
Stortinget ba i landmaktsplanen også regjeringen om å legge fram en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon på Skjold oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelement.
Konklusjonen i revidert er at dette vil gi et merbehov på om lag 188 millioner kroner årlig og 2,8 milliarder 2018-kroner fram til 2034.
Av økonomiske hensyn vil regjeringen derfor ikke anbefale dette, og Bakke-Jensen peker på at det må være samsvar mellom ambisjoner og finansiering.
Regjeringens forslag for Skjold innebærer et opplegg med tre mekaniserte manøveravdelinger, som vil gi en komplett brigade.
– Oppsettet skal være med soldater som er mobiliseringsdisponert, sier Bakke-Jensen.
Bataljonen skal bestå av soldater som har vært inne til 16 måneders førstegangstjeneste, og de skal gjennomføre årlige mobiliseringsøvelser i bataljonen.
Regjeringen foreslår i revidert budsjett også en tilleggsbevilgning til Heimevernet på 25 millioner kroner til moderne våpen og utstyr og 11 millioner til øving og trening i nord.