– I begynnelsen ga vi han fisk, men nå får han melk på flaske. Det er jo en liten baby det her, sier matmor Inger Johansen.
I tre dager hørte familien Johansen noen hyl bortenfor huset sitt. Der lå den lille oteren hjelpeløs.
Marius Johansen, sønnen til Inger, forteller at med en gang de ropte og pratet til han, kom oteren løpende ned til dem.
– Han var veldig kontaktsøkende.
Den første natta hadde de oteren på verandaen. Etter hvert som han ble tammere tok de han inn til seg. Nå har oteren fått navnet Anton.
Inger Johansen og sønnen Marius beskriver personligheten til oteren Anton som en blanding av en katt og hund.
Foto: Privat– Vil sulte i hjel
Familien ringte blant annet til Viltnemda, Mattilsynet og en oter-ekspert for å informere om oteren.
– Vi har prøvd å finne en egnet instans til å ta vare på han, men ingen har mulighet.
Anton er omtrent ti uker gammel og kan ikke ta vare på seg selv ute i naturen, ifølge familien.
– Man skal ikke holde ville dyr i fangenskap, og det gjør vi ikke heller. Vi tar vare på han. Om vi slipper vi han ut vil andre dyr ta han, eller han vil sulte i hjel, sier Inger.
Berømmer familien
Leder i Noah, Siri Martinsen, roser familien og synes det er flott at de ønsker å hjelpe oteren.
– Dersom man har kunnskap om arten, eller får hjelp fra noen som har det, og vet at dette dyret er i reell nød, har man en hjelpeplikt etter dyrevelferdsloven – og det er en veldig bra egenskap at man ønsker å hjelpe dyret.
Siri Martinsen, leder i Noah, sier man har en plikt til å hjelpe et dyr i nød.
Foto: Terje Pedersen / NTBHun sier man da skal kontakte fagfolk, gjerne biologer med kunnskap om arten, men også en veterinær.
– Man skal ikke ta inn ville dyr for å holde de i fangenskap, men for å ha en klar plan om å tilbakeføre den når de er i stand til å leve i naturen. Ivaretakelsen skal skje i samråd med veterinær, og man skal varsle Mattilsynet, oppfordrer hun.
– Kan bli hissig
Jiska Joanneke Van Dijk, forsker og oter-ekspert ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), er imidlertid ikke helt enig. Hun mener man skal la dyrene være i fred.
– Det kan hende mor kommer tilbake eller at de klarer seg selv. Vi må la de være i fred og la naturen gå sin gang.
Van Dijk begrunner det også med at otere kan bli hissige mot både dyr og mennesker etter hvert som de blir eldre.
– Du må sammenligne det litt med ulv. En ung ulv blir stor og vill – sånn er det også med otere.
Rolig tilværelse
Familien Johansen er helt klar over at situasjonen kan endre seg.
– Men akkurat nå er det bare kos, han er som en liten valp. Likevel må vi ta i betraktning at det ikke alltid blir like hyggelig, ler hun.
En skadet oter stjal oppmerksomheter fra spillerne da han gikk ut på fotballbanen mot slutten av 1. omgang. Dommeren blåste, og kampen ble stoppet for å hjelpe oteren.
Skulle hverdagen endre seg slik at de ikke kan ta vare på Anton lengre, vil han bli overtatt av en bekjent som har erfaring med rehabilitering av otere.
Rehabiliteringsprosessen er gjennomtenkt, med råd fra andre eksperter.
– Vi er forsiktig med å la folk besøke han, fordi vi ønsker ikke at han skal bli så trygg på alle mennesker.
Inger Johansen og sønnen Marius har vært i kontakt med mange for å forsikre seg om at de ikke gjør noe galt. Etter hvert vil oteren Anton bli sterk nok til å klare seg ute i det fri.
Foto: PrivatVinteren har meldt sin ankomst, og i denne perioden vil de ha han inne hos seg og la han bli større og kraftigere.
Men når våren er på vei, planlegger de å ordne til det gamle hønsehuset i hagen med nær tilgang til sjøen. Etter hvert blir han kanskje flyttet til hytta.
– Vi har en intensjon om å integrere han på hytta. For der bor vi også rett ved havet. Det er mye fisk der, så kanskje han klarer å slå seg til ro der.
