Har kjempet i 13 år for å få ektemann til Norge

– Vi snakker samme flere ganger hver dag. Han gir meg styrke til å fortette å kjempe for at vi skal få leve sammen, sier Mary Duoko Selay

Daglig har hun lange samtaler på mobil og via internett med ektemannen som fremdeles bor i Liberia.

I 13 år har Mary kjempet for retten til å leve som mann og kone i Norge. Men Utlendingsdirektoratet (UDI) mener ekteskapet mellom dem ikke er reelt.

For alenemoren er det tungt og vanskelig og ikke bli trodd.

– Han er min mann, det er ikke proforma ekteskap som UDI tror, det er ekte kjærlighet.

Mange i samme situasjon

Mary Selay kom til Vadsø fra borgerkrigen i Liberia for 18 år siden. I dag er hun og sønnen norske statsborgere, og begge trives godt i Øst- Finnmark.

Det eneste som mangler er ektemannen Steven Selay, som nå er pastor i en menighet i Liberia.

Alle forsøk på å bevise at forholdet deres er ekte, og ikke bare oppholdstillatelse for ektemannen, har foreløpig endt med avslag.

– Det er dyrt å reise til Liberia. Nå går det måneder mellom hver gang vi får mulighet til å møtes, sier en fortvilt Mary Selay.

Men ekteparet er ikke alene i denne situasjonen. De deler skjebne med flere hundre andre.

De ti siste årene har Utlendingsnemnda (UNE) behandlet om lag 600 klagesaker etter avslag fra UDI.

UDI mente søkerne hadde som hensikt å få opphold i Norge. Mange av disse er gift med norske statsborgere.

Støtte fra arbeidskollegaer

Mary Selay har i alle disse årene vært åpen om sin kamp for å få familiegjenforening.

Hun forteller at jobben som helsefagarbeider i Vadsø kommune, og støtten fra arbeidskollegaer, har gjort hverdagen som alenemor lettere.

Grete Dahl som er Marys sjef, har også lagt til rette så hun har kunnet reise til ektemannen i Liberia.

– Jeg beundrer hennes tålmodighet, og hvordan hun har stått på. Og jeg skjønner godt hennes skuffelse etter alle avslagene hun har fått, sier Grete Dahl.

Mange års kamp betyr lite når ekteskapet granskes

I utgangspunktet kan man gifte seg med nesten hvem man vil i Norge. Det stilles ingen krav om innholdet i ekteskapet. Men for de som har giftet seg med noen utenfor EØS-området, så stilles det en rekke tilleggskrav.

Ett av kravene er at ekteskapet skal være reelt, og ikke bare en mulighet til å få lovlig opphold.

For å bestemme dette ser UDI på aldersforskjell, om ekteparet har felles historie om parforholdet og hvor godt de kjenner hverandre.

Men ekteparet Selays lange kamp for å få familiegjenforening betyr lite i regelverket til norske myndigheter.

Da Utlendingsnemnda så på saken i 2019, opprettholdt de avslaget fra UDI.

UNE er instansen over UDI, og avdelingsleder Ingun Halle skriver følgende i en e-post til NRK:

For mange snublesteiner i regelverket

SV har i mange år har vært kritisk til regelverket som benyttes i saker om familiegjenforening.

Grete Wold, innvandringspolitisk talsperson for partiet, mener mange enkeltsaker blir tolket for strengt.

– Det er for mange snublesteiner i dagens regelverk.

Hun ønsker derfor en oppmykning av regelverket, og hun er kritisk til at regjeringen i sin Hurdalsplattform vil begrense retten til familiegjenforening.

– Ingen skal få ta fra oss kjærligheten

Politikere i regjeringspartiene Ap og Sp har ikke vært tilgjengelige for kommentarer.

Erlend Wiborg i Frp sier han er sterkt kritisk til SV som tror at de kan overprøve hva UDI og UNE har kommet fram til.

– Når norske myndigheter tror dette er et proformaekteskap så må vi forholde oss til dette. Da synes jeg ikke vi som politikere skal overprøve det.

Men for Mary Selay er ikke kampen slutt. Hun er fast bestemt på å finne en løsning, så hun og ektemannen kan få leve sammen.

– Jeg er sliten og lei. Nå vet jeg ikke hva vi skal gjøre for at norske myndigheter skal tro på oss. Men det er ingen som skal få ta fra oss vår kjærlighet til hverandre.