Av: Laila Lanes, NRK Troms og Bengt Nielsen og Sissel Wessel-Hansen, Nordlys
Denne uka har Michelle Zachariassen (23) og Christoffer Oppheim (26) bydd på to leiligheter. Begge ganger tapte de budrunden. Nå frykter de en løsning de ikke ønsker: Å flytte fra Tromsø.
– Vi har vurdert å flytte. Det oppleves så tøft og håpløst å ikke komme seg inn i markedet, at det er fristende å dra. Hadde det ikke vært for at faren min er veldig syk, ville vi nok flyttet til Tønsberg, sier Michelle.
Det er torsdag kveld i den lyse, fine leiligheten paret leier på Fagereng på vestsiden av Tromsøya. På bordet ligger et prospekt på en fireroms borettslagsleilighet. Nok en gang har de lagt inn bud. Nok en gang våger de å være litt spente. De våger se for seg at de leker med sønnen på lekeplassen like utenfor hjørneleiligheten. At de pusser opp kjøkkenet i boligen. Men nok en gang forbereder de seg på å bli skuffet.
– Det oppleves tungt i lengden, sier Michelle.
- Les også:
Behov for mer plass
Leiligheten de leier har bare ett soverom. Da lille Zacharias (10 mnd) kom til verden, startet boligjakten for den lille familien.
– Hadde denne leiligheten vært utstyrt med to soverom, ville vi klort oss fast her. Leiligheten er nydelig og vi har helt fantastiske husverter. De er på ingen måter bolighaier. Det er sjelden kost i Tromsø. Vi opplever faktisk at de vil hjelpe unge, sier Michelle og Christoffer.
Paret er langt fra alene i sin situasjon: De er unge. I jobb. De har stiftet familie. De vil eie en bolig. Ganske enkelt, men nesten umulig å realisere i Tromsø – om man ikke har foreldre som kan bidra økonomisk.
De har gått på visninger – og lagt inn bud en rekke ganger. Når de har bydd på borettslagsleiligheter, har de gang på gang blitt slått i ansiennitet av andre medlemmer.
– Det oppleves urettferdig å bli danket ut, sier Oppheim, som kjøpte seg medlemskap i BoNord (Boligbyggelaget Nord) for tre år siden.
– Det var pappa som rådet meg til å gjøre det. Jeg skulle bare ønske pappa hadde kjøpt seg inn for flere tiår siden. Eller helst bestemor for da ville vi jo vunnet flere års ansiennitet. Da hadde vi jo hatt en sjanse.
Paret oppdaget også at det ikke lønner seg å ha barn og billån når man stiller i en budrunde.
Foto: Sissel Wessel-Hansen / NordlysHjelp av foreldrene
Michelle jobber som assistent på UNN. Christoffer er utdannet tømrer og jobber nå som glassmester, med fagbrevet like om hjørnet. Paret har 250.000 kroner i egenkapital. Og har fått 3,1 millioner i lån, etter å ha byttet bank. De er takknemlige for at de har foreldre som kan bistå økonomisk.
– Vi er veldig glade for at de kan, og vil, hjelpe oss, men vi vet jo at det er mange unge som ikke får hjelp av foreldre, sier Michelle, som sier deres erfaring, etter flere måneder som boligjegere, er at få bryr seg om unge i boligmarkedet.
– Banken vi hadde hatt siden vi begge var 13 år, var ikke villig til å leite etter løsninger. Og kravet om 15 prosent egenkapital gjør det jo ikke akkurat enklere for unge. Vi har opplevd at meglere ikke svarer på forespørsler og henvendelser. De har sikkert veldig mye å gjøre.
Taper på å ha barn
Paret oppdaget også at det ikke lønner seg å ha barn og billån når man stiller i en budrunde.
– Barn og bil virker jo negativt inn på låneevnen. Zacharias kostet 500.000 av betjeningsevnen vår når banken vurderte lånesøknaden, sier Christoffer.
– Det er snart valg. Hva burde politikerne gjøre?
– Ta grep slik at flere unge har en sjanse til å få seg egen bolig. Bygge mer. Nå er det jo fart i boligbyggingen etter finanskrisen, men fortsatt vil prisene være svært høye framover. Det hjelper jo ikke på at råe utbyggere kaster seg inn i budrunder på gamle eneboliger. Det er jo med å presse opp prisene. Vi ser jo også at boliger som i utgangspunktet var tenkt bygd for unge par med barn, selges langt over tenkt pris, sier Michelle, som det bygges mest for byens pengesterke.
Paret vil gjerne bo sentralt med god bussforbindelse og barnehage i nærheten.
Nok et tap
– Vi har jo sett på en bolig noen mil utenfor Tromsø. Men da vil vi være avhengig av to biler. Det går jo nesten ikke busser utenfor bykjernen lenger, så for oss er det ikke et reelt alternativ å flytte ut i distriktet, sier de.
Fredag formiddag plinger det inn en sms fra Michelle, kort tid etter at de har fått svar fra megler om leiligheten de så vidt har våget håpe blir deres.
De tok den på forkjøpsrett!
Michelle og Christoffer tapte nok en gang.
- Les også:
