I dette dyret ligger et molekyl som kan redde mange kvinneliv

På havbunnen sør for Svalbard har forskere funnet dyr som inneholdt et sensasjonelt molekyl. Det dreper nemlig den mest aggressive typen brystkreftceller.

Skapningen som kan kurere kreft

UNIK: I dette dyret, en såkalt hydroide, fant forskerne et molekyl som dreper helt spesielle brystkreftceller.

Foto: Jonatan Ottesen / UiT

– Vi skjønte tidlig at det kunne være et kjempefunn, sier førsteamanuensis ved Norges fiskerihøgskole, UiT Norges arktiske universitet Kine Østnes Hansen.

Funnet hun snakker om er et lite molekyl, funnet på havbunnen utenfor Bjørnøya sør for Svalbard i 2011. Ikke før nå, nesten ni år senere, kan hun snakke høyt om hva de fant.

– Vi oppdaget ganske tidlig at dette stoffet drepte kreftceller selektivt, forteller Hansen.

Molekylet var en del av en såkalt hydroide. Det er en samling av enkeltceller, som har slått seg sammen i en plantelignende form og sitter fast på havbunnen.

For å finne ut hvilke stoffer som befant seg i hydroiden, gjorde de forsøk mot flere forskjellige cellelinjer.

– Noen av disse cellelinjene var helt upåvirket, mens andre ble veldig påvirket, selv ved lave konsentrasjoner, sier Hansen.

Størst utslag fikk prøvene mot en spesiell type brystkreftceller.

Har funnet spesielt molekyl

SPENNENDE: Førsteamanuensis Kine Østnes Hansen (til venstre), Espen Hansen og Jeanette Hammer Andersen, begge professorer i marin bioprospektering, forsto fort at de hadde funnet en spesielt stoff i skapningen fra havbunnen.

Foto: Jonatan Ottesen / UiT

Et tilbud vi ikke har

Brystkreft er den vanligste kreftformen for kvinner. I 2018 ble mer enn 3 500 norske kvinner rammet av brystkreft. I omtrent 15 prosent av tilfellene er det snakk om det som kalles trippel-negativ brystkreft. Den mest aggressive formen for brystkreft, som er ekstra vanskelig å behandle.

En del brystkrefttyper har spesielle egenskaper, som også gjør at det er lettere å behandle dem. Et eksempel er en type brystkreft som bruker østrogen for å vokse ukontrollert.

– I trippel-negativ brystkreft er ikke cellene avhengig av hormoner eller andre vekstfaktorer for å dele seg ukontrollert. Derfor kan du ikke behandle den ved å gjøre noe med for eksempel østrogennivået i kroppen, forklarer Kine Østnes Hansen.

Molekylet de nå har funnet virker derimot som en brems for celledelingen til brystkreftceller av typen trippel-negativ.

– Dersom dette stoffet kan utvikles til en medisin, vil det være et helt nytt behandlingsalternativ til en gruppe kreftpasienter som nå har begrensede behandlingsalternativer og dermed dårligere prognoser en pasienter med andre typer brystkreft.

Lang vei til mål

Nå jobber forskerne ved UiT hardt for å se om det er mulig å kunne lage medisin av molekylet de har funnet. Noe de har gjort i mange år, uten at så veldig mange har visst om det.

For å utvikle et legemiddel, er det nemlig en forutsetning at molekylet du jobber med kan bli patentert. Og for at det skal skje, kan molekylet ikke være kjent fra før.

Men tidligere i desember ble arbeidet deres kjent, gjennom en artikkel i det anerkjente medisinske tidsskriftet Journal of Medicinal Chemistry. Ifølge Kine Østnes Hansen, har de god tro på at molekylet de har funnet kan bli en medisin en dag.

– Det er en god del som gjenstår. Vi må blant annet finne ut om mennesker tåler dette stoffet, at det ikke har for mange bivirkninger og at det kan tas opp av menneskekroppen, sier Hansen.

– Men så langt ser det veldig bra ut. Vi ser veldig lyst på det. Det samme gjør samarbeidspartnerne våre.

Og etter at arbeidet deres ble kjent har også flere kvinner med brystkreft fått troa på at Hansen og hennes kollegaer kan hjelpe andre i deres situasjon.

– Jeg har fått flere henvendelser fra kvinner med brystkreft, fra hele landet. Det sier litt om hvor viktig dette er, og hvor mange vi potensielt kan hjelpe. Det gir meg masse motivasjon til å jobbe videre for å få dette til, sier Hansen.

– Interessant

Kjetil Taskén er professor ved Universitetet i Oslo og leder for Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus. Han har god kjennskap til arbeidet forskerne i Tromsø nå driver med.

– Effektene molekylet de jobber med har på kreftcellelinjer er interessante. De og målmolekylene stoffet deres virker best på har ikke vært gjenstand for mye oppmerksomhet fra andre innen legemiddelutvikling, tror jeg, sier Taskén.

– Samtidig er det langt frem. Substansene har ikke vært testet i dyreforsøk ennå, så det er fortsatt mye arbeid som må gjøres for å avklare om de er egnet til bruk på mennesker.