En fersk rapport fra NINA viser at hekkeaktiviteten hos kongeørna i Finnmark har vært positiv de siste to årene, uten av man har oversikt over om selve bestanden har økt.
– Vi har hatt et prosjekt i Vest-Finnmark siden 2001, da kunnskapen om kongeørnbestanden var ganske dårlig. Gjennom kartleggingsprosjekter, har vi nå en oversikt mellom 140 til 160 kongeørnpar i Finnmark, der den er mest vanlig i vestlig og indre deler av fylket, sier Karl-Otto Jacobsen, forsker hos NINA.
NINA har siden år 2001 gjort studier av kongeørna ute i felt, der også Rovfuglgruppa i Vest-Finnmark har bidratt. Oversikten så langt viser at hekkesesongene har gått både opp og ned.
- Les rapporten her:
Tilgang på mat
Jacobsen tror at tilgangen på ryper er med på å legge grunnlaget for en god hekkesesong, og observasjonene som er gjort siden kartlegginga startet viser en sammenheng.
– Fra 2001 til 2009 så vi en ganske klar sammenheng mellom hekkesuksessen til kongeørna og rypebestanden, så rypa er det beste byttedyret, sier Jacobsen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Etter en dårlig hekkesesong hos kongeørna i 2009, økte den igjen i 2010 og 2011, selv om rypebestanden holdt seg lav, men Jacobsen mistenker at årsaken til dette blant annet er lemenåret som var de to årene.
– Vi hadde igjen en dårlig hekkesesong i 2012, men oppgang i 2013 og 2014 uten at vi har sett noen oppgang i rypebestanden. Vi tror det muligens er andre byttedyr som er i økning. Det kan være smågnagere, men også harebestanden kan ha styrket seg i vest-fylket, sier Karl-Otto Jacobsen.
- Les også: Kongeørn har tatt over 60 reinkalver og lam
- Les også: To kongeørn kan nå felles i Troms
Nært truet
Kongeørna var klassifisert som "Nært truet" i 2006 på den norske Rødlista, men fra 2010 har bestanden blitt sett på som stabil og levedyktig. Den ble derfor tatt ut av rødlista.
– Det er naturlig at artene ikke får frem unger hvert år, når de ikke hekker hvert år. Men skjer dette over flere år så er det et sykdomstegn i naturen.
Jacobsen mener det er viktig med et godt 2015. Forskninga som ble gjort i 2014 viser at det har vært en oppgang i bestanden i Vest- Finnmark de siste to årene.
Økt kunnskap om kongeørn
Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen nå betydelig forbedret.
Kongeørna er studert over 14 feltsesonger (2001-2014) i Porsanger, Karasjok, Alta og Tana av NINA, i samarbeid med Rovfugl-gruppa i Vest-Finnmark (ROV) og Statens naturoppsyn (SNO).
I perioden 2005-2012 har også de ytre delene av Vest-Finnmark blitt inkludert, med fokus på Stjernøya, Seiland og Sørøya.
DNA-analyser
Prosjektet har for tiden ingen kongeørner med aktive satellittsendere. I 2014 har NINA fortsatt med å gjennomføre DNA-analyser av innsamlede mytefjær og blodprøver fra rundt 15 territorier.
Ved å benytte metoden de etablerte i 2012 har de hatt meget god suksess (94 %) med å frembringe DNA-profiler fra mytefjær.
Av 26 identifiserte individer i 2014 har enkelte vært registrert i samme territorium siden 2001, mens det har vært utskiftinger av individer i flere territorier. Ytterligere innsamling og analyse av mytefjær og blodprøver vil gjøre det mulig å estimere voksen-overlevelse.
- Les også: Kongeørn i Finnmark, rapport 2013
(Saken er oppdatert etter første publisering).