National Snow and Ice Data Center i USA måler havisnivået daglig. Det har de gjort siden 1979. Målingene deres viser at det aldri har blitt målt mindre havis i Arktis i juli.
– Det kan være mange naturlige årsaker til at det er så lite havis i år. Samtidig er langtidstrenden tydelig på at det går nedover i både mengde og tykkelse på isen, sier seniorforsker ved Cicero, Marianne Tronstad Lund.
Hetebølge og tynnere is
Det er flere årsaker til at havisnivået minker, ifølge det amerikanske senteret. Blant annet hetebølgen i Sibir i sommer. Havisen har også vært tynnere enn vanlig i vinter, noe som gjør at den smelter lettere om sommeren.
– Det er en trend at vi ser mindre havis i Arktis under alle årstider. Enkelte år kan avvike fra denne trenden, men i løpet av de siste tiårene har det oftest vært år med nokså lav havisutbredelse, sier havisforsker ved Norsk Polarinstitutt, Sebastian Gerland.
– Særlig er det lite havis tidlig om høsten, når den vanligvis er på et minimum. Endringene er mindre om vinteren, når isen til vanlig er på sitt tykkeste. Men vi har også sett større reduksjoner på denne årstiden de siste årene, sier Marianne Tronstad Lund hos Cicero.
Hun forteller også at det er vanlig med variasjoner, både fra år til år og tiår til tiår. Blant annet kan det skyldes at havstrømmene flytter isen rundt og komprimerer den langs kysten.
– Så det blir vanskelig å sammenligne fra år til år. Men langtidstrenden vi nå ser bekymrer likevel. Den viser det store bildet. Det er tydelig at klimasystemet er i endring. Det er bekymringsfylt for både økosystemer og mennesker i som bor i disse områdene, sier Lund.
Nylig kom det fram at isbjørnen kan være utryddet innen 80 år, dersom havisen fortsetter å smelte i samme tempo som nå. Det er også mindre dyr, som isalger, som er avhengige av isen og lysforholdene.
– Mindre isutbredelse har konsekvenser for dyrelivet i Arktis, som er tilpasset forholdene i isdekkede farvann, sier Sebastian Gerland ved polarinstituttet.
Forsterker klimaendringer
Mange av folkene som bor i Arktis har også tilpasset seg et liv med havis. De bruker havisen både til jakt og transport.
Mindre havis kan også ha konsekvenser for mennesker og sjøruter, mener Gerland.
– Hvor havisen befinner seg kan variere mellom år, men det avhenger av hvilke områder som er varmest og hvordan isen beveger seg. Havisen er dynamisk. Nå er det lite is i Nordøstpassasjen, mens det fremdeles er is i Nordvestpassasjen, sier Gerland.
I tillegg kan mindre havis sette fart på klimaendringene.
– At havisen forsvinner har en forsterkende effekt på oppvarmingen av klimasystemet. Når isen forsvinner, kommer det mørke havet under isen frem. Havet fanger opp mer av sollyset sammenlignet med isen, og gir ytterligere oppvarming, sier Cicero-forsker Marianne Tronstad Lund.