Hopp til innhold

Frivillige i Redningshundene er livsviktige, men må betale for å hjelpe andre

Å være frivillig koster tid og mye penger. I Norske Redningshunder må man stort sett betale alt av utstyr fra egen lomme. Men bør penger være avgjørende for om man kan bli frivillig?

Susanne og border collien Spiff holder til i Troms. Spiff er lavinegodkjent og kan rykke ut for å lete etter mennesker som er tatt i skred.

Susanne Bengtsson og border collien Spiff holder til i Troms. Spiff er lavinegodkjent og kan rykke ut for å lete etter mennesker som er tatt i skred.

Foto: Marius Fiskum / Marius Fiskum

– Jeg er heldig som har fast jobb og god økonomi, og som kan bruke pengene som jeg vil. Men jeg mener at det ikke skal være bare sånne som meg i Norske Redningshunder. Alle burde ha mulighet til å bli med om man har motivasjon. Penger skal ikke hindre deg, sier Susanne Bengtsson.

Hun og hunden Spiff er med i den nye serien «Redningshundene» på NRK. Her blir seerne kjent med både godkjente ekvipasjer og hundeførere under trening.

Bengtsson holder til i Tromsø, og i serien ser vi duoen i aksjon under letingen etter Øystein Stangeland.

Familiefaren ble tatt av et snøskred på Skittentind på Kvaløya i Troms i januar 2021. Elleve dager senere ble han funnet omkommet.

I serien får man se hvor omfattende apparatet er ved slike søk, og hvor stor rolle de frivillige har i dette.

For å være frivillig er en livsstil. Men det koster, også.

Kostbart engasjement

Hundeekvipasjer bruker gjerne ti-femten timer på trening hver uke. Man er i beredskap døgnet rundt. De fleste må betale for utstyret fra egen lomme. GPS, varme klær, varme sko, hjelm og sikkerhetsutstyr.

Ofte må man bruke av ferien sin for å delta på kursene som kreves for å være godkjent. Det koster.

Etter første episode av serien ble Bengtsson stoppet av noen på gata som fortalte at broren deres alltid har hatt lyst å være med i NRH, men at han ikke har råd.

– Det er ikke gøy å høre at pengene styrer. Å være frivillig gir veldig mening i livet for oss, sier Bengtsson.

Lavinehunden Spiff trener minst tolv timer i uka.

Lavinehunden Spiff trener minst tolv timer i uka.

Foto: Susanne Bengtsson

Jim Olav Hansen er enig med Bengtsson. Han er daglig leder i NRH og fungerende styreleder i Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF). Det er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner knyttet til redningstjenesten.

– Vi skulle ønske vi kunne kledd opp våre operative ledere og hundeførere så man har riktig utstyr når alarmen går, sier Hansen.

Selv om interessen for å bli med i NRH er stigende jevnt over, så er det fortsatt steder i Norge hvor det er stort behov for flere.

I serien blir vi kjent med Nano som er under trening som lavinehund i Troms.

I serien blir vi kjent med Nano som er under trening som lavinehund i Troms.

Foto: Maria Sandberg

I 2019 lagde Nasjonalt redningsfaglig råd en rapport på bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Der kommer det blant annet fram et stort behov for flere nødterminaler, momsfritak på utstyr eid av organisasjonene og økt rammetilskudd.

I dag er rammetilskuddet på 25 millioner kroner som fordeles på de syv organisasjonene i FORF. Behovet er rundt 70 millioner kroner.

De har imidlertid ikke hørt mer etter at rapporten ble levert departementet.

– Jeg frykter at rapporten er lagt i en skuff. Vi får mange fine ord, men lite framdrift. Det er som de tar oss litt for gitt, sier Hansen.

Spiff og Susanne Bengtsson

Susanne Bengtsson syns flere skal få gleden av å bli frivillige uten å måtte tenke på om de har råd til det.

Foto: Privat

Tar tid å jakte penger

I NRH er det nå økonomien til de ulike distriktene som avgjør om medlemmene deres må betale utstyr av egen lomme.

Bengtsson er én av to instruktører i Troms. Hun bruker mye tid på å skrive søknader til ulike stiftelser og fond. Disse midlene gjør at de frivillige i Troms får en pakke med sikkerhetsutstyr.

– Det har kostet mye tid, men det er så viktig at man fokuserer på utstyr for sikkerhet så man kan gjøre en god jobb. Staten må se at vi bruker veldig mye tid på å jakte penger. Den tida kunne jeg brukt på å trene meg selv og hunden for å bli enda bedre for beredskapen, sier Bengtsson.

Redningshundene

Spiff deltar på mange aksjoner i løpet av et år, og er en viktig del av beredskapen i Norge.

Foto: Marius Fiskum / Marius Fiskum/ITV/NRK

I serien blirr vi også kjent med Maria Sandberg og Jan Are Jacobsen som trener sin nye valp Nano til å bli lavinehund.

Sandberg begynte å trene i NRH et halvt år før de hentet valpen for å bedre kunne forstå hvordan organisasjonen fungerer og om hun har tid på ukeplanen. Som medlem i Troms-distriktet, har hun fått noe av utstyret som trengs for å trene seg opp.

Det er likevel store investeringer som må gjøres blant annet i kursing.

– Jeg var kanskje ikke klar over at det ville koste mye. Det skjønte jeg etter hvert den høsten jeg var med. Vi er heldige sånn sett, som er i full jobb begge to. Men det er en betydelig del av sparepengene vi bruker, sier Sandberg.

Nano og Maria fra Tromsø

Maria Sandberg og hunden Nano håper å være en godkjent hundeekvipasje om to år.

Foto: Marius Fiskum / Marius Fiskum

Hun tror det ville vært lettere å få enda flere hundeførere om man også kan få subsidiert noe av beløpet man bruker på kurs. Sandberg angrer ikke på at hun ble frivillig i NRH.

– Det er veldig morsomt og givende. Vi må ofre litt, men får massevis tilbake, sier hun.

Jim Olav Hansen i NRH håper serien vil hjelpe til i arbeidet med å få politisk vilje til å øke rammetilskuddet og fjerne momsen.

– Dem skal aldri betale oss, vi skal fortsatt være frivillige. Men vi trenger utstyr, sier han.

Se de to første episodene av serien:

Familiefaren Øystein er savnet etter en skitur på Kattfjordeidet i Troms. Susanne og redningshunden Spiff rykker ut på en krevende leteaksjon.

Familiefaren Øystein er savnet etter en skitur på Kattfjordeidet i Troms. Susanne og redningshunden Spiff rykker ut på en krevende leteaksjon.

– Nyttig innspill

Statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet sier i en e-post til NRK at regjeringen er opptatt av å bedre beredskapen i hele landet.

Det har ikke vært satsinger utover den generelle prisstigningen i statsbudsjettet de senere årene. Hvorvidt den nye regjeringen som tiltrådte i oktober 2021 vil øke rammetilskuddet, kan han ikke svare på.

– Denne regjeringen vil når vi framlegger vårt forslag til statsbudsjett komme tilbake med vår innretning. Men også ordninger som for eksempel momskompensasjon er svært viktig for disse organisasjonene, sier Aasen.

Statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp).

Statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) vil ikke svare på om den nye regjeringen vil øke rammetilskuddet.

Foto: Justis- og beredskapsdepartementet

Han kan ikke svare på hva den forrige regjeringen har gjort med rapporten som ble bestilt fra de frivillige organisasjonene.

– Rapporten er et nyttig innspill i det løpende arbeidet med å sikre en best mulig redningstjeneste i Norge. Oppfølgingen av denne rapporten vil vi komme tilbake til, avslutter han.