– Du hadde nest beste etappetid inn hit til Kirkenes!
Mamma og handler Trine Lyrek smiler bredt når hun tar imot datteren Hanna Lyrek på sjekkpunktet.
– Hvem hadde den beste tiden, spør Hanna.
– Det er Petter Karlsson.
– Hvorfor kjører han så sykt fort, sier Hanna mens hun henter depotsekken.
«Andreplass er første taper», står det på russekortet til attenåringen.
Handler, sparringspartner og mamma. Med sin lange erfaring i hundeløp er Trine Lyrek den viktigste makkeren til Hanna under Finnmarksløpet.
Foto: André Bendixen / NRKSteget opp til eliten
Tidenes yngste deltaker i den lengste distansen i Finnmarksløpet har akkurat kommet fram til Kirkenes.
For en måned siden ble Hanna nummer to i det 650 kilometer lange Bergebyløpet. Så langt hadde hun aldri kjørt før – inntil i dag.
– Det er en liten seier å komme hit. Nå har jeg nådd et nytt mål, men jeg vil ikke tenke på hvor langt det er. For det er veldig langt igjen, sier Hanna.
Den tidligere juniormesteren i Finnmarksløpet og Femundløpet er litt over halvveis i den 1200 kilometer lange løypa.
– Det å være ute sammen med hundene i sporet er helt spesielt. Det er derfor jeg gjør dette, sier Hanna Lyrek.
Foto: André Bendixen / NRKHar hundekjøring i blodet
På sidelinja på sjekkpunktet står også pappa Don Lyrek.
– Det er i blodet hennes å kjøre hund. Det er noen mennesker vi kan kalle for hundemennesker, og Hanna er én av dem.
Han vet hva han snakker om. Slik som Hannas mamma har også Don Lyrek kjørt både Finnmarksløpet og Iditarod.
– Hanna har en helt unik kontakt med hundene. Jeg kan ikke sette fingeren på det, men hun forstår hver eneste hund i spannet.
– Hva er dette, spør Hanna når hun ser at posen med tørrfôr har revnet i depotsekken som mamma og pappa Trine og Don har ansvaret for.
Foto: André Bendixen / NRK– Er dette galskap?
For ett døgn siden var kontrasten stor til den gode etappetiden og solskinnet i Kirkenes.
Hanna måtte ta en hund i sleden på den lange etappen langs Tanaelva.
Det ble en tøff tur for Hanna, hundene og mamma.
– Jeg spurte meg selv om jeg har vært en gal mor som har latt henne få lov til dette? Men det er dette hun elsker å gjøre, og i dag ser vi hvorfor.
Ventetiden på hvert eneste sjekkpunkt er ikke alltid like enkel.
Men det er trygt å vite at datteren mestrer en vinterstorm på fjellet, slik hun gjorde under Femundløpet i 2015.
Hanna var alene på fjellet i 12 timer før hun ble hentet.
– Og da hadde hun mest lyst å kjøre videre, sier moren.
Hundestell er noe av det aller viktigste i et hundeløp. Da hjelper det å kjenne hundene sine godt. Hver eneste hund i spannet til Hanna har hun kjent siden de var valper.
Foto: André Bendixen / NRK14 venner i spannet
Selv om Hanna Lyrek allerede har kjørt hund i mange år, har hun ingen erfaring med de 488 kilometerne som gjenstår.
Da er det trygt å kjøre sammen med noen hun har kjent lenge.
– Dette er hunder som har vokst opp hos oss. Vi har hatt dem siden de var valper, sier hun.
Nå gjenstår over to døgn i sporet fram mot mål.
Der venter en ny rekord.
– For meg er dette helt naturlig. Jeg har vokst opp med hundekjøring og Finnmarksløpet. Dette har alltid vært i tankene mine, sier Hanna Lyrek om å være tidenes yngste deltaker i Europas lengste hundeløp.
Foto: André Bendixen / NRK
