Du har kanskje ikke hørt så mye om tromsøkvinnen Guro Skjeggerud før, men hun er faktisk Norges beste kvinnelige utøver i en temmelig ekstrem idrett.
For noen år siden veide Guro nærmere 100 kilo og trente kanskje én gang i uken. Den tidligere aktive håndballspilleren begynte å trene jevnlig igjen. Hun tok barna med seg på fjellet og fikk hjelp av personlig trener Tony Jensen.
I en artikkel i Nordlys for noen år siden fortalte Jensen følgende om Guro:
– Guro er veldig opptatt av at treningen skal være morsom, så vi har lagt opp til mye forskjellig, styrke- og kondisjonstrening. Men heldigvis synes hun det er gøy å bli sliten, og liker å presse kroppen.
– Liker å ha det vondt
Og det er kanskje derfor hun er der hun er i dag, i Yunnan, sør i Kina, på grensa til Laos og Burma. Der arrengeres nemlig Fuxan Lake Highland Ultramarathon. 100 kilometer løping på mer en 1.700 høydemeter.
Og Guro ble invitert av arrangørene fordi hun per i dag er den beste kvinnen i Norge på 100 kilometer-distansen.
– Når du blir personlig invitert ned hit, og arrangørene dekker store deler av reisa, da sier du ikke nei, forteller Skjeggerud.
For henne er ikke det spesielle med ultraløping at det er så ektremt langt å løpe. For langløpedronninga er miljøet det mest spesielle med ultraløping.
– Det er ikke noe stress i ultraløping. Alle heier på hverandre, fordi alle vet at det er enorme prestasjoner å gjennomføre et ultraløp. Da jeg begynte å trene var det gøy å merke resultater både på kroppen og i løpinga. Jeg merket også at jeg var god på dette, som også er gøy. Så det er derfor jeg i hovedsak gjør det: Fordi det er gøy, sier Skjeggerud.
– Og fordi jeg liker å ha det vondt. Denne type vondt går jo fort over.
Uvanlige forhold
Og vondt ble det, da hun startet løpingen natt til lørdag norsk tid. Ultraløpet gikk på knallharde veier, mellom 1.700 og 1.900 høydemeter. Med nærmere 30 varmegrader, solskinn og en luftfuktighet på over 80 prosent.
Guro Skjeggerud var i godt humør før Fuxan Lake Highland Ultramarathon.
Foto: Privat– Det er varmt for en nordboer som meg. Dette er det tøffeste løpet jeg noen gang har løpt, sier Skjeggerud etter løpet.
Hun kom i mål på omtrent ni timer og 46 minutter. Det ga henne en 5. plass. Hun forteller både hun og de fleste andre internasjonale løperne brukte lengre tid enn de gjør til vanlig i lignende løp.
Begynte å fryse
– Da det var 27 kilometer igjen begynte jeg å fryse, tross varmen! Da var det bare å sette ned farta. Helsa kommer først.
Skjeggerud har aldri brutt et løp, og var bestemt på å ikke bryte denne gangen heller.
– Selve løpet av helt supert. Fantastiske funksjonærer hele veien og kineserne sparer ikke på noe, forteller Skjeggerud.
– Dette har vært en opplevelse for livet, gleder meg til å komme hjem mandag ettermiddag og fortelle alle om det her.
