Grønt lys for Goliat

Regjeringa kommer til å gi oljeselskapet ENI konsesjon til utbygging av Goliat-feltet i Vest-Finnmark, det første oljeprosjektet i Barentshavet utenfor Hammerfest.

Etter det NRK forstår blir dette offentliggjort av regjeringa etter statsråd fredag.

Det er ikke kjent hvilke betingelser regjeringen vil sette til selskapet.

I Finnmark frykter politikerne at landsdelen må se langt etter nye arbeidsplasser, mens miljøbevegelsen frykter en miljøbombe.

Vil ha omkamp

– Det er sånn at det italienske oljeselskapet som vil bygge ut den første utbygginga i Barentshavet vil trenge en tillatelse til å få forurense. Den tillatelsen kan ikke SV og Erik Solheim gi, sier leder i Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum.

Miljøbevegelsen har vært svært kritiske til å åpne Barentshavet for oljeindustrien, og allerede før morgendagens statsråd, vil de ha miljøvernministeren med på en omkamp.

– Her ser vi at Erik Solheim ikke har vunnet gjennom. Han har likevel et ess i ermet, for der er han som eventuelt må gi en utslippstillatelse, sier Gjærum.

Ber regjeringen sikre ringvirkninger

Lokalt er regjeringspartiene positive til utbyggingen, men er skuffet over at det sannsynligvis ikke blir stilt krav om ilandføring. Dermed vil prosjektet kunne bli bygget ut til havs med et produksjonsskip eller plattform uten at oljen føres til en terminal på land.

Leder i Finnmark Arbeiderparti, Ingalill Olsen, liker ikke at potensielle, nye arbeidsplasser går tapt.

– I utgangspunktet ønsket Finnmark Arbeiderparti ilandføring, vi trodde det var sikrest miljømessig og at det ville gi mest mulig ringvirkninger i Finnmark.

Hun ber derfor Regjeringen sikre arbeidsplasser på andre måter.

– Knyttet til det med beredskap, og at nordnorsk leverandørindustri skal kunne tjene på dette og at det skal komme befolkningen til gode.

Verdiskapningsfond

Også leder for Senterpartiet i Finnmark, Jan-Ole Buljo, krever strenge krav til oljeberedskap som kan gi arbeidsplasser. Han vil også ha et fond på 100 milliarder kroner for å sikre lokal verdiskapning.

– Vi er veldig opptatt av to ting. Det ene er at man får en tilstrekkelig beredskap, det er snakk om veldig sårbare områder. For det andre er vi opptatt av at det blir verdiskapning i området, og derfor foreslår vi et fond på 100 milliarder.