Grensejegerne bruker hørselsvernet Forsvaret mener ikke virker

– Vi bruker Quiet Pro på båtfører og et par andre i båten, for å kunne kommunisere i bråket. Jeg opplever de som veldig gode, forteller sersjant 1. klasse i Pasvik grensekompani, Per Prøitz.

Grensejegerne patruljerer Pasvikelva med RIB-båt, for å holde oppsyn med grensa mot Russland.

Under mye støy siler hørselsvernet Quiet Pro ut lyden, slik at bare samtalen mellom soldatene står igjen. Men de fungerer også motsatt, forteller Prøitz. I 2010 var han i Sambandsbataljonen, og skjøt med tungt maskingevær.

– Hørselsvernet reagerte veldig raskt. Den fjernet lyden fra skuddet, men slapp igjennom lyden av hylsa som traff bakken. Det syns jeg var veldig bra.

– Nødvendig å oppgradere

Forsvaret kjøpte 3.450 hørselsvern for 40 millioner kroner i 2007. Bare 40 sett er i bruk blant soldatene i dag. De resterende ligger nærmest ubrukt på et lager.

For til tross for omfattende testing av utstyret sammen med det svenske Forsvaret før innkjøp, ble øreproppene rett og slett for vanskelige å bruke.

Undersøkelser viste at de ble presset for langt inn i øret, og soldatene brukte feil størrelse. Bedriftshelsetjenesten fikk ansvar for opplæring. Likevel trakk Forsvaret øreproppene tilbake.

– Det er ikke noe vits å levere ut noe som folk får plager av, og som ikke virker, sier Asgeir Spange Brekke, seniorrådgiver i Forsvarsmateriell.

Han mener det var nødvendig å oppgradere utstyret. Nå har de kjøpt inn ørepropper i fem forskjellige størrelser, og ny datainnmat. Det har kostet ytterligere 250.000 kroner.

– Hva tenker du om at det nå har tatt ti år?

– Nå må vi fokusere på at vi har gjort oppgraderingene, og at vi har fått de opp og gå som tiltenkt. Nå håper vi de blir tatt i bruk i avdelingene i Forsvaret, sier Spange Brekke.

Ønsker flere

Å forhindre hørselsskader var en av de viktigste argumentene for å investere i akkurat Quiet Pro. Nå, ti år etter, ser det ut som flere snart kan ta i bruk utstyret.

Grensejegerne på Pasvikelva har allerede lagt inn bestillinger på flere sett. Og oppgraderingen er ikke forgjeves, sier Per Prøitz. For den ti år gamle teknologien svarer ikke lenger helt til behovet.

– Slik det er i dag må jeg velge om jeg skal ha et godt hørselsvern og kommunisere med de rundt meg, eller å kommunisere via radio, sier Per Prøitz.

• Forsvaret betalte 40 millioner kroner for hørselvern – men bare 40 er i bruk
• En av tre i Sjøforsvaret har hørselstap