Gikk Norge på langs på ski – Sto på vannski nest siste etappe til Nordkapp

Hopp til innhold

– Det var helt euforisk! Jeg gikk på ski helt opp til Nordkapp, så jeg spente av meg skiene på parkeringsplassen, gikk bak globen – og der var det helt tomt.

Guro Groven ler når hun forteller om da hun nådde målet sitt denne uken – Nordkapplatået. Feiringen ble glissen, men det tok ikke vekk gleden over å endelig være framme etter 2518 kilometer på ski.

– Der satt jeg og ringte til mamma og pappa, og felte noen tårer. Det var helt uvirkelig.

Med kun selskap av huskyen Tengel, har 21-åringen fra Kongsberg vært hele 111 dager ute på ski – også på vannet.

Tok vannskiene fatt

Det har vært litt av en kamp for Guro Groven å komme seg hele veien nordover, og langt ifra kun solskinn på turen. Flere tårer har blitt felt etter hun startet turen 15. januar.

– Når man er nede i kjelleren så er det kjipt akkurat i øyeblikket, men det går jo over. Du har ikke noe valg, du må komme deg videre, forteller Guro og legger til:

– Man må ha litt sympati for seg selv – og så må man bli tøff med seg selv etterpå.

Særlig dagen før hun kom til Nordkapp gikk det ikke helt hennes vei.

– Det var så mye snø! Folk har sagt til meg at det har vært mer snø i begynnelsen av mai i Finnmark enn det har vært på femti år.

Men det var ikke bare mye snø som var til hinder.

For en som har bestemt seg for å gå på ski hele veien til Nordkapp, kan tunneler være litt av en utfordring. Og for å komme til Magerøya, hvor Nordkapp ligger, må du gjennom en 6 875 meter lang undersjøisk tunnel som går 212 meter under Magerøysundet.

Tunnel til tross – skiene skulle ikke av bena. Løsningen ble derfor vannski, med god bistand av Destinasjon 71 grader Nord i Honningsvåg.

– Jeg tror det er ti år siden jeg sto på vannski sist. Men jeg tenkte at dette skulle jeg klare – hvor vanskelig kan det være å stå på vannski over Magerøysundet bak en ribb som kjører i 28 knop?

– Det kan jeg bare avsløre at det er ganske vanskelig, ler Guro.

Motiverte seg selv

Selv om det har vært en god del hinder for Guro underveis fra Lindesnes til Nordkapp, har hun også hatt mange fine stunder.

I tillegg til mye vær og fin natur, har hun møtt mange på sin vei.

– Alle menneskemøtene er det flotteste på turen. Jeg har gått alene, men jeg har møtt så mange flotte folk. Det er det som har gjort hele turen.

Men det fineste på turen fant hun ikke ute i naturen eller ute blant folk.

– Jeg tror det beste er at jeg hver eneste dag har funnet en motivasjon i meg selv, at det ikke er noen ytre faktorer som har pushet meg. Det er bare jeg selv som har villet dette her og jeg har klart å stå i det.

– Jeg er så stolt av meg selv som har orket, giddet, turt, og fått det til. Jeg blir neste tom for ord, for det er så sykt at jeg har gjort det.