– Folk tenker at det er en kolle i terrenget, men når du står på en pals står du faktisk på flere meter med is, forklarer forsker Annika Hofgaard ved Norsk institutt for naturforskning(NINA).
Hun er av flere som følger utviklingen til palsmyrene gjennom et nasjonalt overvåkningsprogram som startet i 2004.
Tiner bort
En av myrene er den store Ferdesmyra i Sør-Varanger kommune. På den gigantiske myra har pals vokst og vokst i åresvis før de har kollapset av seg selv, og stadig skapt nytt landskap med nye hauger og dammer.
Pals er nemlig torvhaguer med parmafrost som vokser når det er kaldt klima. Noe som skaper en artsrik myr ifølge NINA-forsker Hofgaard.
– Vekst og forfall av palsene gir et dynamisk og sammensatt miljø av dammer, kantsoner og palser. Dette gir et stort mangfold av insekter, som igjen gir en stor rikdom av fugler, sier Hofgaard på NINAs egne nettsider.
Enormer forandringer
Denstore Ferdesmyra er det stedet der NINAs forskere registrerer størst endring. Nesten alle palsene som man i området på 70-tallet er borte idag.
– Ferdesmyra ligger i et område der årsmiddeltemperaturen ligger nær null grader celsius. Slike områder er spesielt sårbare for klimaendringer, og selv små temperaturendringer kan gi store utslag, sier Hofgaard som påpeker at årsmiddeltemperaturen har steget med en og en halv grad siden 1870.
Utvilingen fører til at palsmyrene med sine mange dammer, pals og våte områder gror sammen til vanlig myr. Det kan igjen bety at færre arter kan leve på myra, og dermed får man en fattigere natur. Og konklusjonen er klar fra Annika Hofgaard.
– Dette er en naturtype vi ikke kommer til å ha i fremtida.