Giftige blyhagl kan bli forbudt igjen med nye EU-regler

Norske jegere kan bli nødt til å kutte ut all blyholdig ammunisjon i løpet av få år. Fuglevernere jubler over at EU tar forurensning og forgiftning mer alvorlig enn politikerne på Stortinget.

Hagle og rype

UTSLIPP: Rypejegere og alle andre hadde forbud mot blyhagl fra 2005. Tross forbudet utgjorde blyholdig ammunisjon omkring 55 prosent av utslippene av bly, ifølge Miljødirektoratet.

Foto: Privat

– Vi må vi ta hånd om spredningen av bly i naturen. Vi kan ikke fortsette med dagens ordning, sier naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening.

I Norge var bly i hagleammunisjon forbudt i ti år.

Men i 2015 sørget Ap, Sp, H og Frp på Stortinget for at det ble lovlig igjen til nesten all jakt. Bare ved jakt på fugler i våtmarksområder er det nå krav om å skyte blyfritt.

Det er nemlig i våtmarker at skadevirkningene er verst. Andefugler får i seg blyhagl når de beiter på grunt vann.

Sangsvane i Borgundgavlen i Ålesund

Svaner og ender som beiter i våtmarker er utsatt for blyforgiftning. Trolig dør opptil en million av dem i EU-landene hvert år.

Foto: Adrian Dyrhaug Grande

EU går lenger

Miljøbevegelsen ble tatt litt på senga da Stortinget godtok jegernes argumenter og sa ja til bly igjen.

– Politikerne satte alle faglige råd til side, sier Martin Eggen. Han viser til de klare advarslene fra Miljødirektoratet og forskere som blant annet er gjengitt i Stortingets egen innstilling.

Men nå kan EU-systemet gi langt strengere regler mot blyholdig ammunisjon enn det Norge hadde tidligere.

EU-kommisjonen har allerede fått flertall for et forslag om å forby blyhagl til jakt i våtmarker.

Og det stopper ikke der: Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA jobber med å forby alle typer blyholdig ammunisjon, uansett våpentype, og uansett hvor det skytes.

– Dersom EU vedtar forbud mot blyholdig ammunisjon, så vil disse forbudene bli gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen, sier statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) i Klima- og miljødepartementet.

Forgiftes av slakteavfall

En rekke undersøkelser fra flere land viser at rovfugler får økt blyinnhold i blodet i løpet av høstjakta.

– De tar både slakteavfall etter elgjakta og skadeskutt vilt, og får i seg bly på den måten, sier Martin Eggen.

Martin Eggen

Martin Eggen mener politikerne har tilsidesatt faglige råd mot bly.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

– Veterinærinstituttet samlet inn et større antall rovfugler i Norge fram til 2014, før opphevelsen av forbudet. De fant bly i nesten alle rovfuglene, og 10 prosent hadde nivåer som samsvarer med blyforgiftning, påpeker Eggen.

Fugler som overlever blyforgiftningen i første omgang, kan uansett få ødelagt helse og problemer med å fly.

Helge Grønlien med blyforgiftet kongeørn

Rovfuglekspert Helge Grønlien fikk denne blyforgiftede kongeørnen på vingene igjen i 2014. Rester av ammunisjon i slakteavfall eller et kadaver var trolig årsaken til forgiftningen.

Foto: Trond Berg

Får hjelp av motstander

Arne Nævra i SV er en av dem som har jobbet for å forby bly. Så sent som i fjor ble han nedstemt i Stortinget. Nå kan han altså få viljen sin gjennom en EØS-avtale som partiet hans er sterk motstander av.

– EU er foran Norge på en del ting, erkjenner Nævra.

Han viser til at det er stor enighet om bly blant forskerne:

– Bly ødelegger økosystemet og er farlig for menneskekroppen. Og så har vi alternativer. Da skjønner jeg ikke hvorfor vi ikke for en gangs skyld kan være litt i forkant og forby blyholdig ammunisjon.

Jegerne vil ha fritt valg

Norges jeger- og fiskerforbund mener derimot at saken løses best uten et totalforbud.

Jaktkonsulent Vidar Nilsen peker på at den største kilden til blyforurensning ble borte da trening på bane ble blyfri.

– Det blir skutt omkring 20 millioner skudd totalt på bane og under jakt. Noen få hundre tusen er blyhagl på jakt, så vi snakker om en liten andel blyhaglpatroner som blir brukt i Norge.

Jegerne ser store fordeler med bly i hagl: Metallet er tungt, og har dermed god evne til å ta livet av viltet. Samtidig er det bløtt, slik at det er liten fare for rikosjetter fra fjell og stein.

Nilsen avviser at det finnes gode alternativer til bly for alle formål. Storviltjakt med blyfrie riflekuler vil kreve flere nye produkter, sier han.

Mange må bygge om våpenet eller kjøpe nytt dersom lettere metaller som kobber skal erstatte bly i kulene.

Skjærer bort blyrester

Rester av bly i viltkjøtt er dokumentert helsefarlig, men Nilsen sier det finnes gode metoder for å minimere risikoen.

– Det er viktig med gode rutiner for renskjæring, og at man velger kuler som gir lite splintring og avgir lite bly ved treff. Det er hensyn man kan ta for å minimere faren for bly i kjøttet.

Arne Nævra vil være strengere, og viser til forskere som har dokumentert blyfragmenter opptil 45 cm fra skuddsåret.

– Forskningen viser jo at det er betydelig blyinnhold i farse fra skutt vilt, sier han.

– Det er synd at Jeger og fisk alltid skal ta vare på gamle tradisjoner som er utdatert. Det er en bjørnetjeneste for jegerstanden på lang sikt at de ikke er mer moderne og foroverlent enn de er, sier Nævra.

Vidar Nilsen

Vidar Nilsen i NJFF vil la jegerne selv velge blyfritt når alternativene er gode nok.

Foto: Norges jeger- og fiskeforbund