Går det dobbelt så fort med dobbelt så mange hunder?

Hvorfor går det ikke fortere å kjøre med flere hunder? Og hva er fordelen med et lite hundespann? Her får du svarene på det du kanskje lurer på om Finnmarksløpet.

Finnmarksløpet 2017

Mange hunder betyr ikke nødvendigvis mer fart. Men det er mer å holde styr på, og mer fleksibelt dersom det oppstår skader.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Det konkurreres i tre ulike klasser på Finnmarksløpet.

  • FL-junior kjører 200 kilometer og kan ha maksimalt seks hunder i spannet.
  • FL-600 kjører 600 kilometer og kan ha maksimalt åtte hunder i spannet.
  • FL-1200 kjører 1200 kilometer og kan ha maksimalt 14 hunder i spannet.

– For juniorkjørerne er det helt klart en fordel med et mindre spann. Et stort spann har mer trøkk, og det er mer å holde styr på, forklarer Vidar Uglebakken.

Han er en erfaren hundekjører og har fullført Finnmarksløpet fire ganger. I år er han NRKs ekspertkommentator.

Vidar Uglebakken

Vidar Uglebakken har kjørt Finnmarksløpet fire ganger. I år er han NRKs ekspertkommentator.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Årets juniorklasse ble vunnet av Espen Burger, nærmest i et spurtoppgjør med konkurrentene. Og det lille spannet på seks hunder gjennomførte løpet med en snitthastighet på 17,6 km/t. Til sammenligning kjører de som nå ligger i teten på det lengste løpet med en hastighet på 10–12 km/t.

– Det har selvfølgelig sammenheng med at juniorenes løp er lagt opp med kortere etapper og mer hvile. Belastninga blir mindre og da kan man kjøre fortere, forklarer Uglebakken.

I den midterste klassen, der kjørerne tilbakelegger 600 kilometer, er det maksimalt lov til å kjøre med åtte hunder. Det skal være tilstrekkelig, mener Uglebakken.

– Men det blir mer sårbart, og kjørerne må disponere kreftene.

Kjørerne på 600 km-distansen må ha minst fem hunder i spannet når de kommer i mål.

– Må holdes igjen

Men de som skal ut på den aller lengste og mest krevende distansen – Fra Alta til Kirkenes og så tilbake igjen, kan starte med hele 14 hunder i spannet, og må ha minst seks igjen når mållinja krysses.

– Hvorfor går ikke disse store spannene mye fortere?

– For det første har hundene en naturlig fartsbegrensning. Dessuten må kjøreren ofte holde igjen litt slik at ikke hundene pådrar seg melkesyre.

Steinar Kristensen

Steinar Kristensen

Foto: Ksenia Novikova / NRK

De erfarne hundekjørerne Arne Karlstrøm og Steinar Kristensen, som begge kjører årets lengste distanse, poengterer og at for høy fart lettere kan gi belastningsskader. Og:

– Man har en sekk med energi som skal vare hele løpet. Og jo større hull man har i sekken, jo fortere går det tomt, sier Kristensen.

– Det ideelle hadde selvfølgelig vært at man lærte hundene til å springe i 13–14 km/t hele veien. Men det går naturligvis ikke. Det vil medføre for stor belastning, sier han.

Sjefsveterinær Arild Jøssund

Sjefveterinær Arild Jøssund sier det er avgjørende at kjørerne følger godt med på hundene underveis.

Foto: Espen Øyen / NRK

Løpets sjefveterinær, Arild Jøssund forklarer i tillegg at for høy fart medfører at oksygentilførselen til muskulaturen blir for lav.

– Og starter man for hardt, så vil man slite med det resten av løpet. Selv om det høres paradoksalt ut å bremse på topptrente hunder som vil springe fort, så er det mest fornuftig å gjøre nettopp det, sier Jøssund.

Finnmarksløpets lengste distanse har lagt opp til litt av en rute!

Finnmarksløpets lengste distanse har lagt opp til litt av en rute!