– Eldre foreldre kan bli et folkehelseproblem

Mange par velger å vente med å få barn. Men forskning viser at det er større risiko for at barn av eldre foreldre får sykdommer.

Det viser studier som blant andre Gunnar Brunborg ved Folkehelseinstituttet har utført. Han advarer mot utviklingen.

– Man bør se på dette som et potensielt folkehelseproblem, ved at hele den unge befolkningen har foreldre som nå er betydelig eldre enn før.

Familie nummer to

I helga fortalte NRK om to fedre over femti. Jens Bjørnar Jensens (59) yngste sønn er ni år, og Jens Bjørnar har vært småbarnsfar i over tretti år.

NRK-journalist Martin Mortensen er 51 år gammel, nybakt far og bestefar.

• Møt de to fedrene her: Seniorene blir fedre

I 1992 ble mer enn dobbelt så mange menn mellom 20 og 24 år fedre sammenlignet med aldersgruppen 40–45.

Tjue år senere var det flere menn over førti som fikk nyte duften av sin nyfødte baby enn deres tjue år yngre brødre.

Mange eldre menn som blir fedre, har fått seg familie nummer to og en yngre partner.

– Rammer samfunnet

Og med stadig eldre foreldre, vil det fødes flere barn med genetiske feil, mener han.

– Og det er tungt for familiene det rammer og i tillegg dyrt for samfunnet, påpeker Brunborg.

Likevel understreker han at de aller fleste barna av eldre fedre blir friske, og Brunborg mener at man ikke bør være redde for å få barn selv om pappaen har blitt over femti år.

Enig

Samfunnet er ikke lagt opp til at par skal få barn i ung alder, mener jordmor og forsker Anne Britt Vika Nilsen ved Høgskolen i Bergen.

Hun har forsket på årsakene til at personer venter med å få barn, og blant de fremste årsakene blant 28-åringene hun har spurt, er at de ønsker bedre økonomi og å avslutte utdanningen og få startet karrieren før et barn kommer til verden.

Og hun er enig i at det er uheldig at mange venter lenge med å få barn.

• Les også: 40-åringer for umodne til å bli foreldre

– Sparer ikke penger

– Forskning viser at det medfører større risiko å føde når foreldreparet er eldre enn i tjueårene. For den enkelte kvinne er ikke risikoen så stor – men det blir flere som får syke barn, påpeker Vika Nilsen.

Hun er enig med Gunnar Brunborgs i at eldre foreldre utgjør et potensielt folkehelseproblem.

Staten bør derfor gjøre mer for å legge til rette for at flere velger å få barn tidligere enn det som er gjennomsnittet i dag.

– Studenter burde få den samme økonomiske kompensasjonen som personer som er i arbeid når de får barn. Rent samfunnsøkonomisk sparer ikke samfunnet noe på at mange føder seint.

• Les også: UNIO stiller krav: – Mor må ut og jobbe under pappaperm

Sekstimersdag

Det finnes også andre tiltak som Vika Nilsen mener Regjeringen bør vurdere for å få ned gjennomsnittsalderen på førstegangsforeldre.

For hun mener det vil være samfunnsøkonomisk riktig å legge til rette for at flere får barn når de er i tjueårene eller begynnelsen av trettiårene.

– Sekstimers arbeidsdager for foreldre i småbarnsperioden er nok en god idé. Mange småbarnsforeldre sliter med å få tida til å strekke til, og et slikt gode vil trolig gjøre at flere vil velge å få barn, sier Vika Nilsen.

Svensk babyboom

I Norge må en kvinne ha jobbet seks av de siste ti månedene for å få maksimal utbetaling mens hun er i fødselspermisjon. Dermed kan det slå dårlig ut økonomisk dersom hun blir raskt gravid på nytt.

I Sverige har de det Vika Nilsen kaller «snabbpremie».

Foreldre som hadde fått full opptjening til det første svangerskapet har krav på full utbetaling om barn nummer to kommer raskt.

– Da ordningen ble innført, førte det til babyboom i Sverige, påpeker forskeren.

• Les også: Her tar de ut mest pappaperm

– Godt nok

Barne- og likestillingsdepartementet sier på generelt grunnlag at Norge har en raus og god foreldrepengeordning.

– Den sikrer at foreldrene kan være hjemme med barnet det første året, eller ta ut foreldrepengene over en lengre periode hvis dette passer familien best. Foreldrene kan også velge å ta ut kontantstøtte, sier kommunikasjonsrådgiver Ingrid Brandal Myklebust.

Departementet mener også at kravene for opptjening til foreldrepenger er beskjedne.

– Mange studenter har deltidsjobb og tjener mer enn dette. De kan altså få foreldrepenger. Lånekassen tilbyr lån og stipend og gir foreldre mulighet til å ta permisjon fra studiene, sier Myklebust.