Funnet 10.000 år gamle redskaper

I Melsvik utenfor Alta er arkeologer fra Tromsø Museum i ferd med å undersøke det hittil største kjente steinbruddet fra eldre steinalder i Norge.

Skiveøks

En skiveøks som ble brukt av de første menneskene som kom til Nord-Norge og Alta, for ca 10 000 år siden.

Foto: Museum – Universitetsmuseet

– For første gang får vi nå detaljert kunnskap om hvordan menneskene utvant og videreformidlet dette viktige råstoffet, som ble brukt til redskaper over store deler av nordlige Fennoskandia i tida 5000-9500 f.Kr., skriver prosjektleder Anja Roth Niemi i en pressemelding til NRK .

I forbindelse med omlegging av traseen for E6 utenfor Alta utførte Finnmark fylkeskommune registreringer i jorden i 2010.

9500 år før Kristus

Ingunn Einbu

Ingunn Einbu viser fram et emne til ei øks som ble kastet en gang for 8-10 000 år siden.

Foto: Tromsø Museum – Universitetsmuseet

De kunne da se huggespor i berg og rester etter steinproduksjon over store områder i deler av det området som den nye traseen skal gå. Dette var ifølge forskerne levninger etter bosetting og steinbrudd fra eldre steinalder, som er den tidligste perioden det oppholdt seg mennesker i Finnmark etter siste istid.

– Foreløpig har vi gode indikasjoner på at området var i bruk fra ca. 9500 år f.Kr. og i hvert fall fram til 5000 f.Kr., sier Anja Roth Niemi.

Hun skriver at de har funnet skiveøkser som nok har blitt brukt til flensing og partering av sjøpattedyr.

– Vi funnet såkalte skiveøkser, som vi er påvist langs hele norskekysten fra den såkalte «pionerfasen», altså fra den tidligste befolkningen i Norge. Dette var relativt små mobile grupper mennesker som først og fremst forflyttet seg langs kysten ved hjelp av båter.

Brukte chert

Det skal også ligge mengder med ødelagte hammersteiner, som har vært brukt til å slå løs blokker av chert fra fast fjell.

– Chert er funnet på boplasser fra steinalder og tidlig metalltid over store deler av nordlige Fennoskandia, fra Øst-Finnmark via nordlige Finland, til Sør-Troms. Råstoffet opptrer spesielt i en geologisk formasjon i Alta-Kvænangen-regionen, og vi regner med at mye av det som er funnet på disse boplassene ble utvunnet og hentet herfra, sier Niemi.

Statens vegvesen betaler undersøkelsene, som har et budsjett på rundt 7 millioner kroner.