– Jeg tror dette bidrar til at folk venter i det lengste før de trykker på «nødknappen». I en redningsaksjon er tiden den største faktoren for hvorvidt det går bra eller ikke, sier Kjell-Harald Myrseth.
Etter at NRK omtalte en sak der fire kvinner fra Alta ble værfast mellom Alta og Karasjok 12. februar i år, har kommentarene haglet på sosiale medier.
De fjellvante kvinnene var godt utstyrt med kart, kompass, varme klær, mat og drikke, samt fjellduker. Likevel ble de overrasket av uvær, som gjorde at de ble liggende i timevis ved den værharde innsjøen Iešjávri.
De fikk sendt en SMS, og etter ni timer ble kvinnene hentet med snøskuter av privatpersoner.
– Passer ved kjøkkenbenken
I kommentarfeltet til saken på Facebook får kvinnene flest støttende kommentarer. Men noen mener at de aldri burde ha lagt i vei, dels på grunn av dårlige værmeldinger senere på kvelden.
De fire damene har måttet tåle hard medfart i kommentarfeltet.
«Ut fra den rosa fargen på hetten antar jeg at en av deltagerne var et hunnkjønn. I dette tilfellet hadde hun passet bedre med kjøkkenbenken.»
– Han må være født i steinalderen, sier Myrseth om vedkommende som har skrevet dette.
– Han må være født i steinalderen som har skrevet det der, sier Kjell Harald Myrseth, som er fra Øverbygd i Troms.
Han føyer til:
– Den kulturen med å hetse folk som ber om hjelp i fjellet, er et kjempeproblem.
Han holdt selv på å fryse i hjel på en viddetur mellom Narvik og Alta i januar 2018.
Her blir Kjell-Harald Myrseth funnet av redningsmannskapene etter 42 timer i snøstormen på fjellet.
Til tross for at han var turvant og hadde alt av tenkelig turutstyr med seg, inkludert en nødpeilesender, lå han i nesten to døgn i stormen oppe på vidda mellom Alta og Kautokeino før han ble funnet.
I et vanvittig uvær bygde Myrseth seg fem snøhuler for å prøve å overleve, men alle ble slipt ned av den kraftige vinden. Hadde det ikke vært for en nødpeilesender som han hadde med, hadde han trolig endt sine dager på vidda.
–Tenkt på det en million ganger
– Jeg har tenkt mye på det i ettertid og sikkert evaluert det for meg selv en million ganger, sier Myrseth.
Både frivillige, Røde Kors, Sivilforsvaret og politiet var involvert i redningsaksjonen, som heldigvis endte godt. Selv vet han faktisk ikke om han ble utsatt for hets i sosiale medier i ettertid.
– Jeg leste ikke kommentarfeltene, så jeg vet ikke helt. Men støttemeldingene strømmet i alle fall inn på telefonen. Jeg fikk sikkert bortimot femti meldinger fra ukjente folk, sier han.
Myrseth mener uerfarne fjellfolk får mer tyn i etterkant av en redningsaksjon, enn mer erfarne friluftsfolk.
– Når de erfarne trykker på nødpeilesenderen, er det som oftest virkelig, virkelig ille. Men når en litt mer uerfaren trykker på knappen, så er det utelukkende hets de får, sier Myrseth.
– Jeg synes ikke det bør være slik at kriteriene for å be om hjelp er at du holder på å dø.
Myrseth får støtte fra leder i Finnmark Røde Kors, Dag Røberg.
– Det må ikke være slik at folk ikke våger å ta kontakt fordi de frykter hva andre skal mene om dem. Det er tvert imot viktig å melde fra så tidlig som mulig. Hjelpemannskaper trenger tid for å komme seg ut, og når været snur, teller minuttene, sier Røberg.
Leder i Finnmark Røde Kors, Dag Røberg, håper folk melder ifra så tidlig som mulig når de får trøbbel i fjellet.
Foto: PrivatAt folk sitter hjemme foran tastaturet og lirer av seg kjepphøye kommentarer i saker som handler om liv og helse, har han ingenting til overs for.
– Det er lett å være tøff i kjeften hjemme i en varm stue. Men når man er der ute, er det noe annet, sier han.
– En del av samfunnsoppdraget
Distriktsredaktør i NRK Troms og Finnmark, Håkon Grønbech, sier at en fri og åpen debatt er en viktig del av NRKs samfunnsoppdrag.
– Samtidig er NRKs tydelige forventning at folk uttrykker seg saklig i debatten. Dessverre forekommer tilfeller av det motsatte. Derfor modererer vi debatten fortløpende, og forbeholder oss retten til å fjerne de kommentarene som går for langt i retning av personangrep og lignende, sier Grønbech.
Kan koste menneskeliv
Kjell-Harald Myrseth har kun en ting å si om de som går over streken i kommentarfeltene.
Kjell-Harald Myrseth har bestemt seg for å nyte livet til fulle etter at han var døden nær for tre år siden.
Foto: privat– Jeg vil sammenligne dem med nettroll. De er i samme gate som de som driver med rasisme på nett, sier Myrseth.
Selv har han fått et annet syn på livet etter marerittet han selv stod oppe i for tre år siden.
– Siden jeg var så nær ved å dø, har jeg blitt mye mer opptatt av utnytte livet. Jeg har fått livet i gave på ny og vil bare gjøre det om til et eventyr, sier Myrseth. I mai legger han ut i verden med seilbåt.
