Frykter tjuvfiske skal gi kongekrabbe-krakk

Prisen på kongekrabbe har økt jevnt hvert år, og sørget for arbeid og god fortjeneste i bygder som var i ferd med å dø ut.

Nå frykter man at det skal endre seg fordi uttaket er for stort.

Kyst og fjord skrev i sommer om beregninger som viser at hver femte kongekrabbe fiskes svart. Det er mye mer enn tidligere antatt. Samtidig blir fangstkvotene for kongekrabben satt langt høyere enn forskere anbefaler.

– Jeg frykter kollaps i kongekrabbefisket, sier fiskeren Øyvind Seipæjærvi.

• LES OGSÅ: Store mengder ulovlig kongekrabbe beslaglagt

Etterlyser mer kontroll

Øyvind Seipæjærvi har fisket kongekrabbe siden den for første gang ble fanget i Varangerfjorden. Krabben hører opprinnelig til i Stillehavet, men ble satt ut i Murmanskfjorden av russere på 1960-tallet. Derfra har den spredd seg langs kysten av Finnmark.

– Krabbebestanden har i løpet av siste 20 år blitt en viktig ressurs for mange små steder i Finnmarksfjordene, forteller Seipæjærvi.

Mer enn 500 fiskebåter i Øst-Finnmark har krabbekvote, og fjor ble det eksportert kongekrabbe for over en halv milliard kroner. I 2014 lå prisen per kilo kongekrabbe under 100 kroner, i år hadde den vokst til 180 kroner.

– Vi har bygd opp et globalt marked som vil ha norsk kongekrabbe og da må vi tenke langsiktig og ikke la oss friste til å ta mer av bestanden enn den tåler, og det mener jeg er ute av kontroll, sier Seipæjærvi.

• LES OGSÅ: Kongekrabben skaper arbeid

Begrenser videre spredning

Havforskningsinstituttet foretar undersøkelser av havbunnen hver høst, og kommer med en anbefaling til fangstkvote for kommende år.

Siste to år har man tillatt mye mer fangst enn forskerne har anbefalt.

I fjor beregnet forskerne at 1250 tonn krabbe kunne fanges i 2018. Totalkvoten ble imidlertid fastsatt til 1750 tonn for hannkrabber, og 100 tonn for hunnkrabber.

Jan Sundet ved Havforskningsinstituttet forklarer at det er en bevisst politikk. Forvaltningen av kongekrabben er tosidig. På den ene siden ønsker man et langsiktig fiskeri. Samtidig vil man hindre at kongekrabben sprer seg til nye områder.

Dermed prøver man å høste 100 prosent av krabbene som er modne for fangst. Men hvis man tar ut for mange, vil man svekke bestandens reproduksjonsevne.

– Det er en vanskelig balansegang, også for forskere. Dermed er det mulig å «gamble» litt med våre estimater. Man kan satse på at vi har beregnet for lite kongekrabbe. Det er imidlertid lite som tyder på at det er tilfellet, sier Sundet.

Han utelukker ikke at det høye uttaket kombinert med svart fiske, kan føre til at det blir lite krabbe å fange til neste år.

– Vi er spent på hvilke resultater vi får på neste forskningstokt, sier Sundet.

Til kamp mot ulovlig omsetning

Kongekrabbe har høy pris og er lett å lagre levende, noe som øker risikoen for svart omsetning. Omfanget er vanskelig å anslå konkret.

Tidligere i sommer ble over to hundre kilo kongekrabbeklør beslaglagt fra én turistfiskebedrift i Finnmark.

Mange selger blant annet kongekrabbe på sosiale medier, selv om det ikke er tillatt.

– Vi vet at det er en del ulovlig omsetning av kongekrabbe. Ulovlig omsetning av blant annet kongekrabbe blir et prioritert arbeidsområde for Fiskeridirektoratet framover, forteller seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet region Nord, Ton Ola Rudi.

• LES OGSÅ: Rekordhøye priser på kongekrabbe