– Det blir ikke ferie på 10 år og ny bil har vi i alle fall ikke råd til, sier Mia Benedicte Lund fra Alta og ler.
32-åringen har sammen med samboeren Christian Reginiussen realisert drømmen. Et 200 kvadratmeter stort arkitekttegnet hus, med panoramautsikt over skog og fjell.
Men dagens uvanlige høye renteøkning er et skår i gleden.
Klokken 10 i dag slapp Norges bank nyheten om at renta øker med 0,5 prosentpoeng.
– Det var mye, sier Lund, når hun hører nyheten.
– Jeg må si jeg ble ganske overrasket. Dette er en ganske frisk renteheving, sier økonomisk kommentator i NRK Cecilie Langum Becker.
Tre prosent til våren
Styringsrenten ligger dermed nå på 1,25 prosent. Og allerede i august vil den opp til 1,5 prosent. Og neste vår skal den helt opp i 3 prosent.
Bare med dagens renteheving vil en familie med et ganske «lite» lån på fire mill. ut med 1700 kroner mer i måneden.
For familien i Alta vil det bli enda mer å betale. Lund vedgår at hun tenker på rentehevingen.
– Det er ikke til å unngå at man tenker på det. Vi vet jo at det betyr at vi må betale mer hver måned på lånet, sier Lund.
I dag er hun glad for at samboeren har holdt igjen, når hun selv har hatt lyst til å gå for flere kostbare løsninger.
– Ja, i ettertid er jeg glad for at vi ikke tok helt av. Han er veldig nøye med å holde utgiftene nede, sier Lund.
Og nøkternhet kan komme godt med. Dagens renteøkning er bare begynnelsen.
Rapporten fra Norges bank viser at vi allerede i 2023 kan ende på en boligrente på over 4,5 prosent.
DNB-sjef i Alta Bjørn Helge Andreassen er bekymret.
Han deler ut penger i en av landets dyreste boligmarked, hvor boligprisene har økt sammenhengende de siste 25 årene. Med rekordlav boliglånsrente på under 2 prosent over flere år, har det vært utlånsbonanza.
Men nå merker han at flere skjelver i buksa.
– Det vi ser er at allerede etter de to renteøkningene i høst, så har folk ringt oss og bedt om avdragsfrihet på lån. Og det bekymrer oss, sier han.
Samtidig minner han om at en «normalrente» i Norge anses å ligge på fem prosent.
– Men folk er vant til svært lave renter, og vi skal ganske mange år tilbake før vi finner en så høy rente som fire-fem prosent, sier han.
– Flere bør droppe ferien
Et gjennomsnittlig hus, inkludert tomt, koster ifølge Statistisk sentralbyrå 8,8 millioner å bygge.
Hvis renta stiger til 4 prosent, som banksjefen spår, vil en familie med et boliglån på 7 millioner, måtte betale 7500 kroner mer i måneden.
Banksjefen ber folk prioritere knallhardt.
– Vil du ha kontroll på huset eller vil du bruke 25.000 kroner på den ferieturen som du mener du fortjener, spør han retorisk, før han svarer:
– Flere bør vurdere å droppe ferien i år.
Når folk ikke klarer å betale regningene sine ender saken til slutt hos namsmannen. Denne instansen kan tvinge deg til å selge ting du eier, i verste fall huset ditt. Da kan du få en dårlig pris og ende opp som gjeldsslave, men da uten hus.
– Mange lever på grensen av det de kan tåle og det er bekymringsverdig, sier Namsmannen i Finnmark, Tommy Sneve.
Sneve sier at flere setter fornøyelse fremfor plikter. Eksempelvis ved at de lar være å betale «kjedelige» regninger, men heller tar seg en ferietur.
– Mitt råd er at man tilpasser økonomien til å kunne tåle svingninger i fremtiden, sier han.
Bruker opp bufferen
– Dette er det de færreste som gjør, sier banksjef Andreassen.
Tvert imot så skaffer folk seg først boliglån, og deretter bruker de opp det som skulle vært en buffer til andre ting.
Han nevner biler, båter, snøskutere og firehjulinger. I tillegg skaffer mange seg campingvogn, eller hytte.
– Ja, det er folk under 30 år som har både hus og hytte, sier han.
– Men hvordan får de lån til alt dette?
– Vi låner ut fem ganger inntekten til folk, og har gode grenser for at de skal tåle en renteøkning på 5 prosent. Men vi ønsker at folk skal få oppfylt drømmene sine, så vi strekker oss, medgir Andreassen.
Baker dyre lån inn i boliglån
Han sier at problemet er at folk bryter «avtalen» de har med banken, om at noe skal settes av til sparing. En annen ting er at folk refinansierer lånene sine, slik at de baker dyre forbrukslån inn i boliglånet.
Problemet med det, erkjenner banksjefen, er at de sitter på et kunstig stort boliglån. Så hvorfor lar bankene dette skje?
– Ja, det er et relevant spørsmål om hvorfor gjør bankene dette og hvorfor tillater regelverket det. Men boligveksten har vært stabil i mange år og det gjør at bankene føler at det er trygt at folk låner og setter pant i huset, sier Andreassen.
Hvis boligene faller i pris blir dette enda mer problematisk, sier banksjefen.
– Sitter du med et hus til 7 millioner og forventer at dette skal stige hvert år, så er det ikke sikkert det skjer. Hvis vi får et raskt fall, kan det være starten på en boligboble, sier han.
Andreassen vil ikke skremme folk fra å kjøpe verken hus eller bil, men sier samtidig at mange har godt av en realitetsorientering.
– Du trenger ikke ha alt med en gang og du kan bli lykkelig i et mindre hus. Og ikke se så mye til hva de andre har. Det er ikke sikkert det er de selv som har betalt for det, sier han.
Mia Benedicte Lund står ute på platten og peker hvor hun tenker å lage en liten jordbærflekk. Hun er innstilt på å ta ting trinnvis.
– Utearealet er vi nødt å vente med. Det koster mye. Vi tar en ting av gangen, sier hun.