Rapport om fornorskninga: – Frykter det bare blir en del av statens sjekkliste

– Jeg håper på mer forståelse og kunnskap for minoritetssamfunnet i Norge.

Elle Márgget Nystad er leder i Norske Samisk Riksforbund Ungdomsutvalg (NSR-U). Og hun har store forhåpninger etter Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram rapporten som er svært kritisk til fornorskingen.

Men hun frykter også at rapporten vil bli glemt i en skuff i ettertid.

– En stor bekymring jeg har, er at det bare forblir en rapport og et papirstykke som blir en sjekkliste for den norske stat. At «nå har vi gravd fram sannheten og gjort vårt».

Nystad mener det er viktig at flere unge nå får kunnskap om hva som har skjedd, og at man også ser at fornorskninga har gått ut over den yngre generasjonen.

– En av de største utfordringene mange unge samer føler på i dag er at vi mangler en del kunnskap om vårt eget språk, historie og kultur på grunn av fornorskninga, sier Nystad og legger til:

– Rett og slett fordi foreldre- og besteforeldregenerasjonen har hatt en så stor skam rundt det hele, at de har holdt tilbake kunnskapen de gjerne ønsker å lære oss.

– Kan ikke forsones nå

Dagen etter rapporten ble lagt fram aksjonerer nok en gang samiske ungdommer, med flere, foran Statsministerens kontor.

De skal overnatte utenfor Statsministerens kontor de siste timene fram mot 3. juni. Da har det gått 600 dager siden Høyesterett slo fast at vindkraftanleggene på Fosen er et pågående menneskerettighetsbrudd mot samene.

I en pressemelding skriver aksjonistene at de ikke vil flytte seg dersom politiet ber dem om det.

Nystad tviler på at forsoning kan skje så lenge denne konflikten ikke er løst.

– Det er litt utfordrende å akseptere i og med at vi har et pågående menneskerettighetsbrudd her i Norge. Den norske stat holder på med moderne fornorskning gjennom arealinngrep på samiske landområder, og det påvirker reindrifta hardt, sier Nystad.

Fosen-saken mener hun er bare ett av flere eksempler på en moderne fornorskning.

– Vi ser at det også skjer på høyfjellet Rásttigáisá, Kvaløya og Repparfjord-gruva.

Statsministeren mener man må trekke lærdom av det som kommer i rapporten.

– Det er en vond og tung rapport å lese fra den historien, og vi vil ikke at den historien skal gjenta seg. Så mener jeg at det som er rundt Fosen, det må vi løse. Høyesterett har bestemt at det kan ikke stå som det er, og det jobber vi med. Jeg håper vi kan komme i land med en løsning som tar vare på de forpliktelsene som vi har.

– Kan man få til en forsoningsprosess nå som NSR mener at det pågår arealinngrep mot samer?

– Jeg ønsker ikke at det skal være arealinngrep mot noen. Det som er helt klart i Norge er at framover skal vi bygge ut kraft, og det kommer alle i landet til å trenge, også den samiske befolkningen. Så må vi ta viktige hensyn som ser næringer og rettigheter i sammenheng, sier Jonas Gahr Støre (Ap)

Går for sakte med samiske saker

På den mer blåere siden i ungdomspolitikken er man delvis enig i at det foregår en fornorskning også i nyere tid.

– Det går for sakte med saker det jobbes med, som for eksempel Fosen-saken. Ellers har vi for få samiske barnehageplasser, for få samiske lærere og få som er villige til å lære bort språket og kulturen.

Det sier Tonje-Martine Nerdal, styremedlem i Troms og Finnmark Fremskrittspartiets Ungdom (FpU).

– Samtidig er vi kommet så utrolig mye lengre enn det vi var kommet før i tida, hvis man ser tilbake på den samiske historien. Det er mye mer akseptert, og blitt mye bedre.

Når det gjelder spørsmålet om det er mulig å gå i gang med en forsoningsprosess nå – er svaret både «ja» og «nei» fra FpU-politikeren.

– Ja, fordi Fosen-saken har pågått så lenge nå. Vi vet høyst sannsynlig hva utfallet kommer til å bli og hvor ståa er. Men nei, fordi ting har gått veldig sakte og det har vært litt urettferdig behandling, med bakgrunn i den lange tida som er brukt, sier Nerdal.

Vil endre norgeshistorien

– Mine forventninger er at den norske befolkninga åpner opp øynene med ydmykhet for mer forståelse for historien, den samiske befolkninga og det store overgrepet den norske stat har gjort mot oss samer, og hva slags påvirkninger det har for min generasjon også, sier Elle Márgget Nystad, i NSR-U.

Ungdomspartiet ønsker å få det som kommer fram i rapporten til å bli en del av norgeshistorien, ved at det settes inn som pensum i videregående skole.

– Da dekker vi også den kunnskapsmangelen som er blant unge i dag om det samiske.

Hun synes vi lærer altfor lite om den samiske kulturen i den norske skolen.

– Vi lærer veldig mye om andre urbefolkninger i verden, men på skolen så lærer vi null om den samiske befolkninga, knapt noen setninger – så jeg håper at denne rapporten kan bidra til at folk lærer mer, skjønner og forstår mer.